Forlaget skriver om denne boka:
En landsbyprests dagbok som utkom første gang i 1936, er Bernanos' største og mest leste verk, og den kreftsyke sognepresten som fører ordet i boken, hans mest gripende skikkelse. Tilsynelatende er denne landsbypresten en ubetydelig mann, ikke særlig begavet, og på grunn av sin skrøpelige helse dømt til å dø ung. Dagboken blir hans dialog med omverdenen, den leger hans sorg over sognet som langsomt fortæres av lede. Men prestens indre reisning, hans evne til å ta inn over seg andres angst og brøde, gjør ham likevel til en verdig stridsmann. Bernanos sier selv at han ville at denne lille landsbyen skulle bli et slags konsentrat av Frankrike. Men den er også et bilde på verden, som da boken ble skrevet, befant seg foran en truende katastrofe. Bare mennesker som ikke aksepterte det onde og som var villige til å gi seg selv, kunne rede en slik verden, mente Bernanos. Boken ble da den utkom, belønnet med Goncourtprisen.
En landsbyprests dagbok som utkom første gang i 1936, er Bernanos' største og mest leste verk, og den kreftsyke sognepresten som fører ordet i boken, hans mest gripende skikkelse. Tilsynelatende er denne landsbypresten en ubetydelig mann, ikke særlig begavet, og på grunn av sin skrøpelige helse dømt til å dø ung. Dagboken blir hans dialog med omverdenen, den leger hans sorg over sognet som langsomt fortæres av lede. Men prestens indre reisning, hans evne til å ta inn over seg andres angst og brøde, gjør ham likevel til en verdig stridsmann. Bernanos sier selv at han ville at denne lille landsbyen skulle bli et slags konsentrat av Frankrike. Men den er også et bilde på verden, som da boken ble skrevet, befant seg foran en truende katastrofe. Bare mennesker som ikke aksepterte det onde og som var villige til å gi seg selv, kunne rede en slik verden, mente Bernanos. Boken ble da den utkom, belønnet med Goncourtprisen.
