Kvelden før vi måtte dra, sa mamma til meg og broren min at vi skulle bli med henne ned i kjelleren. Der hadde vi et skap med tallerkener og krystallglass, som ble brukte til jul og ellers når det skulle være spesielt fint. Mamma gikk bestemt bort til skapet, tok ut en stor, flott vase og kastet den i det harde kjellergulvet så det knaste.

Kari er 10 år da hun og familien må forlate hjemmet sitt og alt de er glad i. De tyske okkupantene plyndrer og brenner landsdelen hvor de bor. I boka forteller Kari om hva hun som barn opplevde da de måtte forlate Hammerfest. Hun og familien hennes reiste på en strabasiøs tur ned langs kysten. Siden bodde de på en gård på Østlandet, til frigjøringen kom og de kunne reise hjem igjen til en by hvor bare et lite kapell sto tilbake.
Forfatteren vokste opp med historiene til sin mor og øvrige familie, som ikke kunne dra tilbake til hjembyen Hammerfest før etter at krigen var slutt. Noe av det som gjorde mest inntrykk på henne i oppveksten, var beretningene om avskjeden med hjembyen.