Skoghistorisk tilbakeblikk med vekt på utviklingen av bestandsskogbruket i Norge
Per Holm Nygaard
Bok Bokmål
Digital utgave: Søke-URL
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 33
|
| Opplysninger | Bruken av hogstformer har endret seg opp gjennom tidene, fra dimensjonshogst via plukkhogst ogfram til snauflatehogst, slik vi kjenner det fra bestandsskogbruket. Selv om bledningsskogbrukettidligere ble mye diskutert, er det neppe grunnlag for å hevde at vi har hatt en bledningsfase i norskskogbruk. Derimot er det sannsynlig at dimensjons- og plukkhogsten stedvis resulterte i flersjiktederestbestand som ble forsøkt skjøttet som bledningsskog i en overgangsperiode fram motbestandsskogbruket. Driftsformen ble hentet fra Tyskland og Sverige, og ble tilpasset norske forholdi årene mellom 1. og 2. verdenskrig. I Norge kan «bestandsskogbruket» som begrep spores tilbake til1936, men samtidig er planmessighet og skogbehandling beslektet med systematiske metoderutviklet tidlig på 1700-tallet i Mellom-Europa.I Norge ble bestandsskogbruket den rådende driftsform på 1950-tallet. Hogst av snauflater med siktepå å bygge opp relativt ensaldrede bestand og med foryngelse etter hogst gjennom planting, og tidvismed hjelpetiltak som markberedning, lauvbekjempelse, avstandsregulering og tynning, skulle gioptimal produksjon. Driftsplanlegging, økt planteaktivitet, mekanisering av hogst- og kjøring, sterkreduksjon i fløtningen og omfattende bygging av skogsbilveier samt en klar endring i begrepsbrukeninntreffer i perioden 1950-1960. Innføringen av et bestandsskogbruk der snauflatehogst dominererforegår over et tiår, men er likevel ikke enerådende eller foregår synkront i geografisk henseende.Den startet tidligst hos de store skogeierne på det sentrale Østlandet og i Trøndelag og tiltok utovermot slutten av 1950-tallet.Flatehogst, trakthogst eller teigsnauhogst har likevel vært anvendt lenge før etableringen avbestandsskogbruket for å forsyne vår tidligste industri; bergverk, jernverk, glassverk, teglverk, salt-,tjære og kalkproduksjon. Metoden ble og benyttet for rydding av beiter og til nyrydning.Bestandsskogbruket med snauflatehogster hatt størst påvirkning for granskogarealene, der 35-42%av granarealet har blitt overført fra intensivt utnyttede, glisne naturforyngede skoger til virkesrikekulturskoger. Hoveddelen av kulturskogarealet i gran er på høy eller svært høy bonitet.For furuskogarealene finner vi at endringen i driftsform etter 2. verdenskrig har vært mindre, og harkommet seinere enn for granskogsarealene. Dette fordi frøtrestillingshogst, skjermstillinger oggruppehogster i furuskog har vært vanlig praktisert siden siste del av sagbrukstida, og atavstandsregulering først ble vanlig på 1960-tallet. De siste årene har skogbruket vist økendeinteresse for planting av furu, noe som på sikt vil kunne redusere arealet av naturlig foryngetfuruskog. Mer bruk av markberedning, lauvbekjempelse og gjødsling vil gjøre deler avfuruskogarealet mer kulturskogpreget. Også for gran og furu i fjellskogen vil økt snauhogst medplanting kunne redusere arealandelen med naturlig forynget skog.
|
| Emner | report
|
| ISBN | 9788217025481
|
