Selvmord under og etter kontakt med psykisk helsevern for barn og unge 2008 til 2018 : – en nasjonal registerstudie
Fredrik A. Walby, Helene Astrup, Martin Ø. Myhre, Anine T. Kildahl
Bok Bokmål · Rapporter((uri)https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/1775)
Digital utgave: Søke-URL
| Originaltittel | |
|---|---|
| Medvirkende | |
| Omfang | 1 online (nettilkoblet) ressurs (78 sider) : diagrammer
|
| Opplysninger | Bakgrunn:Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant barn og unge, og unge med psykiske lidelser utgjør en velkjent høyrisikogruppe for selvmord. I Norge har vi til nå manglet oversikt over selvmord under og etter kontakt med psykisk helsevern for barn og unge (PHV-BU). Følgelig har også kjennetegn ved de som dør, hvor i behandlingsforløpet de var og hva slags kontakt de hadde med tjenestene det siste året før selvmord i liten grad vært tilgjengelig. Mer kunnskap om dette er nødvendig for å kunne forebygge selvmord i denne gruppa. I denne rapporten viser vi resultater fra denførste nasjonale registerstudien av selvmord blant personer i kontakt med PHV-BU siste året før selvmord i perioden 2008-2018. Registerstudien er utført som ledd i arbeidet med å etablere et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.Metode:Rapporten er basert på en kobling av registerdata fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregister (NPR) for årene 2008-2018. Alle personer mellom 10-23 år som døde i selvmord innen ett år etter kontakt med PHVBU i perioden 2008-2018 er inkludert i studien.Hovedfunn:• 73 personer (hvorav 49 jenter og 24 gutter) hadde kontakt med PHV-BU siste år før selvmord i perioden 2008-2018, noe som tilsvarer 23 % av alle barn og unge i aldersgruppen 10-19 år som døde i selvmord i Norge i denne perioden.• Andelen jenter i kontakt med PHV-BU siste året før selvmord var høyere enn andelen gutter, henholdsvis 40,5 % og 12,3 %.• Gjennomsnittlig selvmordsrate i PHV-BU lå på 0,23 per 1 000 pasienter for jenter og 0,10 per 1 000 pasienter for gutter, men med ulikt mønster fordelt på aldersgrupper. For jenter var det en jevn stigning i selvmordsrate med økende alder, mens det for gutter var en bratt stigning i selvmordsrate fra aldersgruppen 14-16 år til aldersgruppen 17-19 år.• Henging, strangulering eller kvelning var den klart mest benyttede metoden for begge kjønn (63 % totalt), etterfulgt av å hoppe eller ligge foran kjøretøy (11 %). Færre enn 3 personer døde av selvmord ved forgiftning.• Alle hadde hatt poliklinisk kontakt i PHV-BU siste år, og en femtedel hadde også hatt poliklinisk kontakt i psykisk helsevern for voksne (PHV-V).• Gjennomsnittlig antall direkte polikliniske kontakter siste år var 28 kontakter, for alle sektorer samlet.• 29 personer (39,7 %) hadde hatt ett eller flere døgnopphold i løpet av det siste året før selvmord, og over halvparten med døgnopphold hadde hatt ett eller flere døgnopphold i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).• En fjerdedel hadde hatt kontakt med TSB siste året før selvmord, likevel var det få rusdiagnoser i materialet.• Majoriteten av jentene (71,4 %) hadde en pågående poliklinisk kontakt, og kun 14,3 % var registrert med en avsluttet poliklinisk kontakt. Halvparten av guttene var registrert med avsluttet kontakt.• Totalt var 7 personer i døgnbehandling da selvmordet skjedde. Kun én av disse var i døgnbehandling i PHV-BU.• Den største diagnostiske gruppen ved siste kontakt var uspesifikke tilstander, etterfulgt av affektive lidelser. Det var betydelige kjønnsforskjeller, da 34,7 % av jentene og 66,7 % av guttene enten ikke hadde fått en diagnose eller blitt diagnostiert med en uspesifikk tilstand ved siste kontakt.• For diagnoser mottatt i løpet av siste året før selvmord var affektive lidelser den største diagnostiske gruppen for begge kjønn. Andelen som ikke hadde fått noen diagnose eller som kun hadde blitt diagnostisert meduspesifikke tilstander siste året før selvmord var 18,4 % for jenter og 37,5 % for gutter.• For akse 2-6 i det multiaksiale klassifikasjonssystemet var det mangelfull koding i omkring halvparten av tilfellene.Koding av omsorgssituasjon og barnevernets rolle var også mangelfull.Konklusjon:Den store forskjellen i kjønn hva gjelder andel i kontakt med PHV-BU før selvmord viser at forebyggingspotensialet er betydelig høyere for jenter i PHV-BU. For begge kjønn, og særlig blant gutter, er primærforebygging av selvmord viktig, spesielt i denne aldersgruppen. Bedre og mer systematisk utredning og diagnostikk fremstår som et klart forbedringspotensial i behandlingen av pasienter i PHV-BU, da en svært høy andel var uten diagnose eller diagnostisertmed uspesifikke tilstander. Det er også et betydelig forbedringspotensial for koding av de ulike aksene i det multiaksiale klassifikasjonssystemet. Tilgjengelige registerdata er godt egnet til å beskrive antall og andel i kontakt med de ulike tjenestene, men informasjon vedrørende sosiale forhold, tidligere selvmordsatferd og detaljer om behandlingen som ble gitt mangler i registerdataene. Data fra Kartleggingssystemet, som nå er implementert, vil bidra med mer kunnskap om selvmord blant barn og unge i kontakt med PHV-BU.
|
| Emner | report
|
| Sjanger | |
| ISBN | 9788269282719
|
