Vern gjennom bruk : Sprossa har noe på hjertet
forfatter: Else Rønnevig ; foto: Else Rønnevig m.fl. ; redaktør: Per Thomas Grimnes
Bok Flerspråklig 2021
Flere språk: Bokmål, Nynorsk
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 361 sider : illustrasjoner i farger
|
| Opplysninger | VERN gjennom BRUK er spesielt rettet mot: Eiere av fredete og verneverdige bygg i landet og dere som ønsker å redde et gammelt hus. Fylkeskommunene og kommunene - NTNU- arkitekter- lærere og eiendomsmeglere. Bokens forord er skrevet av riksantikvar Hanna Geiran. Målet mitt er at andre skal bli engasjert og inspirert, skriver Else Rønnevig i sin nye bok. Gjennom snart femti år har hun drevet et utrettelig arbeid for norsk kulturarv og bygningsarv. Landet over finnes bevaringsverdige og fredede hus truet av forfall. Else følger mottoet: Vern gjennom bruk. Hun lar handling følge ord og setter bevaringstanken ut i livet gjennom praktisk innsats. Hun er selvlært. «Ikke er jeg rik, ikke er jeg håndverker, ikke er jeg arkitekt, ei heller politiker», skriver hun. Hennes hensikt er å formidle, gjennom å vise hva det er mulig å få til. Da kan andre med tilsvarende utfordringer se at det nytter. Hvorfor berge bygningsarven? Ikke bare fordi så mange av de gamle hus har skjønnhet og sjarm, men fordi vi som bor i dette landet har krav på å se en sammenheng med dem som har vært her før oss og med dem som skal komme etter oss. Den første halvparten av boken er som en håndbok med det praktiske innblikk i hvordan det er mulig å sette i stand et truet hus og gi det nytt liv. Som det faste punkt i sin fortelling bruker hun et eksempel som ikke kunne være mer praktisk innrettet: Sørlendingen Else har funnet sitt sted midt på Hedemarken der hun har overtatt en fredet husmannsplass. Hun tar oss med trinn for trinn gjennom hele løpet og bruker dette som en veiledning for hvordan utfordringene kan håndteres. Hun er av dem som ikke lar seg stanse av noe, og kan derfor oppnå å rydde vei for andre. Hun gir teksten liv med beskrivelsene av tilværelsen for småkårsfolket som bodde i dette huset og på tilsvarende plasser landet rundt og som strevde med å brødfø seg på sine sparsomme jordteiger. Samtidig er det en bok med et mangfold mellom permene. Her handler det ikke bare om husene som vi har arvet, men også om arvegodset i kunnskap, i håndverk og i de gamle kunster. Innimellom får vi Elses egen livshistorie. En av hennes første kamper var da hun talte mot å vandalisere husfasadene i hjembyen Lillesand med slett tilpassede vindusutskiftninger. Det var da hun fikk økenavnet «Sprossa», som hun gjorde til sitt hedersnavn. Ikke minst løfter Else opp kvinnenes bidrag i kulturarven, på en måte som ikke alltid har vært vanlig og som stundom kunne bli oversett blant de mange bevaringskyndige herrer som lenge dominerte vernearbeidet i vårt land. Gjennom århundrer var det kvinnene som ivaretok den levende tradisjonen innen matstell og husstell, og dette er også hva Else har gjort til en av sine hjertesaker, med blikk for hvordan disse kunnskapene kan bli videreført i vår tid. Leserne blir kjent med hvordan det er å eie et fredet hus hvor alt vedlikehold er pålagt eierne som en plikt. Restaureringen av den fredete husmannsplassen Hesthagen i Ringsaker, oppført i 1805 er et sentralt tema, men også om andre fredete anlegg i landet. Jeg ønsker å inspirere til vern av bygningsarven og å skape en nasjonal debatt, ved å vise muligheter og avdekke svakheter i systemet. Situasjonen er kritisk for bygningsvernet i Norge. Gapet mellom oppgaver og ressurser er enorm. Vi trenger fagstillinger og lærlingeplasser. Uten arbeidsplasser for tradisjonshåndverkere og rekrutering til de små og verneverdige fagene taper vi kampen mot forfallet. Å eie en fredet husmannsplass og restaurere denne skulle vise seg å bli en brattere lærekurve enn jeg hadde tenkt. I «kampens hete» mistet jeg både nattesøvn og penger. Sakte men sikkert kom følelsen av at jeg var blitt husmann under Staten. Målet mitt er at du som leser skal bli engasjert og inspirert. At det arbeidet andre har utført av redningsaksjoner på sine fredete bygninger og verneverdige hus, kan føre til at alle med tilsvarende problemer ser at det nytter. At det gir dem mot og lyst til å ta fatt. Situasjonen er i dag kritisk for bygningsvernet i Norge. Gapet mellom oppgaver og ressurser er enorm. For å ta vare på våre 3500 fredete bygninger og de mange tusen vernede bygningene i Norge, trenger vi en bedre dialog mellom myndighetene og eierne av bygningene. Vi trenger incentivordninger og statlig overføringer. Og vi trenger, ikke minst, å etablere miljøer for å samle og spre kunnskap og entusiasme om vernet av gamle bygninger. Det er dette kulturarvformidler Else 'Sprossa' Rønnevig gjør i boken Vern gjennom bruk.
|
| Emner | |
| Geografisk emneord | |
| Dewey | |
| ISBN | 9788290912104
|
