Dette er et satirisk oppgjør med pietistisk hykleri. Stridens kjerne i romanen er idéen om en folkefest som noen av byens yngre herrer kaster fram, bl.a. Abraham Løvdahl. Planen vekker stort røre i byen, men vekker først og fremst motstand fra presten Kruse og hans "kaniner". Kruse representerer den kulturfiendtlige, gledesløse og maktsyke pietismen. Kaldt og kynisk bruker han kristendommen som maske for sitt maktbegjær og drar nytte av at her er "myldrende fullt av hyklere og øyenskalker".