Hesiodi carmina : Recensuit et commentariis instruxit Carolus Goettlingius
Hesiod Carolus Goettlingius
Bok Flerspråklig 1831 Hesiod,· Dikt gresk
latin
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Gotha + Erfurt : Sumtibus Guil. Hennings , 1831
|
| Omfang | XLIV + 261 s.
|
| Opplysninger | Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rhapsod og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr.. Han regnes som forfatter av to verk som er blant de viktigste kildene til gresk mytologi og det gamle greske samfunnet: Arbeid og dager og Theogonien. Det er uenighet hvorvidt Hesiod faktisk har levd; muligens er han det oppfunne og mytiske opphavet til en samling tekster skapt og overbrakt på folkemunne, tilskrevet «Hesiod» etter de hadde blitt samlet og nedtegnet i det syvende eller åttende århundre f.Kr., på samme måte som Homers verker.[1] Hesiod og Homer, som Hesiod ofte blir sammenlignet med, er ansett for å være de tidligste greske poetene hvis verker har overlevd siden Herodots tid (Historier, 2.53). Wikipedia 19.01.2021 Hesiod var en gresk dikter. Etter tradisjonen var han Homers samtidige, men i motsetning til ham var Hesiod en håndgripelig forfatterpersonlighet, den første i europeisk litteratur.Hesiod var født i Askra i Boiotia. Hans far var bonde, innvandret fra Lilleasia (Kyme). Ifølge Hesiod selv fikk han dikterkallet av musene mens han gjette langs Helikonfjellet. Fra ham har vi to i hovedsak ekte dikt, Theogonien og Verk og dager, som begge med hensyn til språkform og versemål (heksameter) følger den episke tradisjonen. Etter sitt innhold og med tanke på deres ettervirkning i den senere litteraturen kan de kalles de eldste lærediktene. Theogonien («gudetilblivelsen») omhandler i mytisk form verdens og gudenes opprinnelse, de vekslende generasjonene av guder og deres slektskapsforhold. Verk og dager (også Erga, «verk») er en mangfoldig formaning til rettferd og arbeid. Første del omhandler i mytisk-religiøst perspektiv rettens vilkår i den herskende jernalderen, den siste av de fem verdensaldrene, dernest gis forskrifter for bondens liv og arbeid (en slags bondealmanakk) og for skipsfart, samt en redegjørelse for årets heldige og uheldige dager (diktets «dager»). Det korte episke diktet Skjoldet, et utsnitt av Herakles' liv med utførlig beskrivelse av hans skjold, er neppe av Hesiod. De øvrige diktene, som med tvilsom rett tillegges ham, er med unntak av noen få rester gått tapt.
|
| Emner | Gresk litteratur
Gresk tekst, kommentarer på latin Inneholder: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse (Theogonien); Ἀσπὶς Ἡρακλέους, Aspis Hērakleous (Herakles' skjold), Ἔργα καὶ ἡμέραι / Érga kaì hêmérai; latin Opera et Dies (Arbeid og dager) |
| Sjanger |
