Livskvalitet i Norge 2019
Ragnhild Bang Nes [... et al]
Bok Norsk 2020
| Utgitt | Oslo : Folkehelseinstituttet (FHI) , 2020
|
|---|---|
| Omfang | 154 s.
|
| Opplysninger | Rapporten er skrevet på oppdrag for Helsedirektoratet og gir en oversikt over sider av livskvaliteten i Norge som vi tidligere har hatt lite kunnskap om, slik den var i 2019. Tallene som presenteres i denne rapporten er basert på over 80 000 personer i alderen 18 til 93 år, som deltok i fem fylkers fylkeshelseundersøkelse. Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt livskvaliteten til mer enn 80 000 nordmenn i fylkene Hedmark, Østfold, Troms, Finnmark og Agder. Konklusjonen er at de fleste nordmenn opplever god livskvalitet, men livskvaliteten varierer både på tvers av kommuner, og innad i kommunen. Det viser rapporten «Livskvalitet i Norge 2019». På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt, skårer deltakerne i gjennomsnitt 7,5 på en skala fra 0 til 10. 16 prosent oppgir lav (0-5) fornøydhet. Det tilsvarer rundt 684 000 personer over 18 år. Selv om mange har god livskvalitet, finnes det en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet, sier Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet. Grupper som oppgir dårlig/lav livskvalitet er særlig: Unge, særlig unge menn med dårlig råd, og som ikke er integrert i arbeid De som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid De som har helseproblemer. Særlig psykiske, men også fysiske problemer De som opplever diskriminering De som har en vanskelig økonomisk situasjon – Vi ser en klar sammenheng mellom opphopning av slike risikofaktorer og dårlig livskvalitet, sier Bang Nes. Forskerne har undersøkt seks risikofaktorer: enslig, lite sosial støtte, lite vennekontakt, dårlig helse, vanskelig økonomi, å ikke være integrert i arbeid.
|
| Emner |
