Forlaget skriver om denne boka:
Novellisten André Bjerke presenteres her med et fyldig utvalg. Samlingen er redigert ut fra to hovedtemaer; "Om barn og diktere" og "Om detektiver".
I den første delen føres vi inn i barndommens rike. Med en snerten ironi følger vi barna i veksling mellom lykkestunder og forvirring overfor de voksnes verden. Og vi føres inn i dikterens situasjon - splittelsen mellom hvordan han er og hvordan han burde være.
"Fabelen om Gry og Gruble" (1948), André Bjerkes første arbeid for barn, er også kommet med her.
Spenningsdelen veksler mellom tradisjonelle kriminalnoveller og intense skrekkhistorier. Også her finner vi små nålestikk av humor - galgenhumor. Her møter vi onkel Oscar, amatørdetektiven og drosjeeieren, som stadig må være skriftefar for synderne i baksetet, og dermed dumper opp i nye kriminalgåter.
Og vi møter Klaus Vangli, politifullmektigen som utnytter en av sine utallige hobbyer når han skal løse en kriminalgåte. For Vangli finnes det ikke noe skille mellom hobbyens lek og yrkets plikt; som han uttrykker det selv: "Min fritid er min arbeidstid - eller omvendt."
Novellisten André Bjerke presenteres her med et fyldig utvalg. Samlingen er redigert ut fra to hovedtemaer; "Om barn og diktere" og "Om detektiver".
I den første delen føres vi inn i barndommens rike. Med en snerten ironi følger vi barna i veksling mellom lykkestunder og forvirring overfor de voksnes verden. Og vi føres inn i dikterens situasjon - splittelsen mellom hvordan han er og hvordan han burde være.
"Fabelen om Gry og Gruble" (1948), André Bjerkes første arbeid for barn, er også kommet med her.
Spenningsdelen veksler mellom tradisjonelle kriminalnoveller og intense skrekkhistorier. Også her finner vi små nålestikk av humor - galgenhumor. Her møter vi onkel Oscar, amatørdetektiven og drosjeeieren, som stadig må være skriftefar for synderne i baksetet, og dermed dumper opp i nye kriminalgåter.
Og vi møter Klaus Vangli, politifullmektigen som utnytter en av sine utallige hobbyer når han skal løse en kriminalgåte. For Vangli finnes det ikke noe skille mellom hobbyens lek og yrkets plikt; som han uttrykker det selv: "Min fritid er min arbeidstid - eller omvendt."
