Henrik Mohn f.1853 i Bergen d. 1916 i Kristiania. Etter eksamen artium ved Bergen Katedralskole i 1852 studerte han mineralogi og astronomi ved universitetet i Kristiania. Han skrev en artikkel om kometbaner som fikk kongens gullmedalje, og fikk stilling som observatør ved observatoriet i Kristiania i 1861. Der skulle han fortsette de meteorologiske observasjonene som forgjengeren Christopher Hansteen hadde ført, og kom dermed inn i meteorologien. Han fortsatte de systematiske studier av værforholdene og holdt i 1865 et foredrag om å forutsi været ut fra moderne metoder. Det vakte stor interesse og i 1866 ble meteorologsk institutt opprettet og Henrik Mohn ble det første leder. Så begynte han å studere værfenomener ut fra fysikkens lover og anvende matematiske modeller for å forstå bevegelser i luftmassene. Skolen har et av hans viktigste arbeider på dette området: Études sur les mouvements de l’athmospère fra 1876, som han skrev sammen med matematikeren Cato M.Guldberg.
Henrik Mohn var også en av initiativtakerne til den store Nordhavs-ekspedisjonen i årene 1876-78. Sammen med G.O. Sars og flere andre forskere studerte de havet, i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Mohn skrev en studie av strømforhold og Sars om skreiens vandringer. Etter ekspedisjonen ga de navnet Norskehavet til området mellom Norge, Svalbard og Island. (Norsk biografisk leksikon.)
Skolens har flere av de store rapportene fra denne ekspedisjonen, blant annet denne av Henrik Mohn om Nordhavets Dybder, temperatur og strømninger fra 1887. (Se ellers ”Nordhavs-expedition”.)