Få kjenner polarmenneskene bedre enn John Giæver. Han er glad i dem, «disse hardbalne menn med rike sinn, glade sjeler og varme hjerter, disse særpregede personligheter som helst spøker om sine sår og som slett ikke slikker dem, som elsker livet, men så vel vet hvordan døden er».
I denne boka skildrer Giæver en rekke autentiske, fornøyelige og tøffe karar han har truffet og levd i lag med på sine mange turer og overvintringer. Han forteller om dem og deres mangeartede opplevelser med barokk humor og gapskratt, med ømhet og medkjensle. Dette er en ekte Giæver, en bok til å bli i godt humør av.
John Giæver er født i Tromsø i 1901. Han begynte sin karriere som handelsbetjent i Vesterålen før han i stedet valgte å arbeide med ord, som journalist i Tromsø. Allerede som 21-åring debuterte han med et skjønnliterært arbeid, en roman, men så ble det en lang pause i hans bokproduksjon før hans skildringer fra Øst-Grønland kom ut tidlig i 1930-årene. Da hadde han i mellomtiden selv overvintret i isen flere sesonger. Under krigen var Giæver stasjonssjef i Little Norway, men så snart det igjen ble fred, opptok han forbinde!sen med de arktiske områder gjennom sin stilling som kontorsjef i Norsk Polarinstitutt. Fra 1949 til 1952 var han leder for den internasjonale Antarktisekspedisjonen. Fra 1955 har Giaever vært årviss på det norske bokmarkedet. John Giæver døde i oktober 1970.
