Under storhetstiden mellom 1945 og 1965 forsøkte Arbeiderpartiet å legge om statsstyret, slik at det ble et redskap for å realisere partiets målsettinger for et rikere og mer rettferdig samfunn. Denne antologien analyserer styringsambisjonene, de institusjonelle reformene, teknokratenes rolle og de styringsmidlene partiet grep til. Boka gir et godt bilde av hva som lyktes og på hvilke områder utviklingen tok en annen retning enn planlagt.