Verker. 7. Livets sekund : lørdagsstubber


Alf Prøysen ; i utvalg av Nils Johan Rud
Bok Bokmål 1978 · Barnelitteratur
Utgitt
Oslo : Tiden , 1978
Omfang
158 s.
Opplysninger
"Prøysens geni-strek" er det blitt sagt om kjerringa som blir så lita som ei teskje. Hun er i slekt med folkeeventyrene, og hun er ekte prøysensk, like festlig for barn som for voksne. "Teskjekjerringa har det alltid travelt, stadig er det noe hun skal utrette, snill og hjelpsom som hun er. Så skjer det hver gang på det aller travleste, -ja "Akkurat da blir kjerringa så lita som ei teskje!" Prøysen er trollmannen, ungene hikster av fryd, det kiler i maven, nå - nå - NÅ blir kjerringa bråliten, mens Prøysen prater utrettelig videre og forteller nye eventyr. Vi kan høre stemmen hans bak hver setning, vi ser at han skakker på hodet og blunker til oss. Den voksne ser nok også noen riktige godflir bak den pyntelige masken hans hver gang han riktig har fått sagt noe uten å si det! For det er jo oss dagligdagse mennesker han skriver om i eventyrene sine." Anne-Sofie Høe i Aftenposten. Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Da Alf Prøysen debuterte med novellesamlingen "Dørstokken heme" skrev Aksel Sandemose i en anmeldelse i Friheten 9. april 1946: "Evnen, viljen og det dikteriske sinnelaget slår igjennom på hver side. Det lille arbeidet veier opp minst 900 sider av det som er kommet siden frigjøringen, for ikke å si 9000." Med "Trost i taklampa" stormet Alf Prøysen for alvor inn i norsk litteratur. Han var allerede kjemt som trubadur og visedikter. Nå kom FORFATTEREN for fullt. Trosten ble en av etterkrigstidens første bestselgere med et opplag på 62000. Senere kom teaterstykket, filmen og musicalen. Satire og humor særpreger romanen såvel som de andre utførelsene. Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Da denne boka kom i 1972 skrev Eiliv Eide i sin anmeldelse i Bergens Tiende bl.a.: "En fin gammel genre innen den litterære kleinkunst er portrettet - den korte treffsikre framstilling av en person, oftest en type. På sin spesielle måte behersker Alf Prøysen denne kunsten til noe bortimot fullkommenhet. Typer skildrer han riktignok ikke - det er enkeltmennesker som interesserer ham. Til gjengjeld blir de uvanlig levende, og vi tror så gjerne at han har "møtt" de jentene han skriver om i stubbene sine, eller iallfall hørt om dem." Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Den fine lille fortellingen "Livets sekund" har gitt tittel til denne boka med et utvalg av de mini-novellene Prøysen var en slik mester i å skrive. Som i all Prøysens diktning er det de små ting, de øyensynlig og angivelig små, som får dimensjon slik at vi virkelig ser dem. Her er fullt av menneskelig og aktsom humor. Prøysens genialitet var at han fant inn til den kraftfulle og rike kjerne også i det alminnelige, det trivielle. Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Disse samlingene noveller og stubber kom i 1952 og 1958. E.B. i Bergens Tidende skrev i sin anmeldelse av "Utpå livets vei" at: "Prøysen kjenner de menneskene han forteller om, og han er gla i dem. Han gjør aldri narr, og han blir aldri sentimental. Kvikt og opplagt forteller han stubbene sine. De kan ha en vemodig undertone og stundom et ramsalt poeng, men det lystige blinket i øyekroken er aldri borte." Om "Kjærlighet på rundpinne" skriver Nils Hellesnes i Stavanger Aftenblad: "Alf Prøysen har ein sermerkt visuell givnad, og replikk-kunsten hans er framifrå. Det stutte konsentrerte biletet er hans spesielle form, og i dette biletet maktar han å gi oss eit fullgodt inntrykk både av livet og lagnaden åt personane sine." Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Et av de siste årene Alf Prøysen levde, hadde han en serie i radio der han fortalte fra sin barndom. Det er disse fortellingene som er blitt boka "Det var da det og itte nå". Den gir i all enkelhet et bilde av Prøysens bakgrunn, av det oppkomme av humor og overbærenhet, som bar hans diktning fram, som gjorde ham til fortelleren for både barn og voksne, til visedikter og -sanger. Omtalen er utarbeidet av forlaget. - I Aftenposten skrev Tormod Haugen da "Kjærtegn" forelå: "Man kan vel si at selve tittelen "Kjærtegn" kan stå som et slags motto for Alf Prøysens diktning. I hvert fall hvis man setter til ordet "ømhet" i parentes. Prøysen er jo så varsom overfor sine diktede mennesker. Han betrakter dem med en positiv overbærenhet og forståelse som går på tvers av klasseskiller. Og selv om den sosiale urettferdighet kan ligge stramt om personene hans, beholder Prøysen ømheten i sin betraktning av dem og motparten. Denne samlingen viser at kjærtegnene kan sitte ganske langt inne i menneskene, og at det koster altfor mye [å] vise dem i en direkte handling. Men Alf Prøysen viser de underligste omveier kjærtegnene kan ta seg frem på, og han gjør det med adskillig humor og viden om den innviklede menneskenatur." Omtalen er utarbeidet av forlaget. - I tre bind er de samlet, Alf Prøysens mangfoldighet av sanger, viser og vers, og selvfølgelig også barnevisene. De aller fleste har melodier. Redaktører for samlingen er Christian Hartmann og Otto Nielsen. Alle melodiene er gjennomgått og besifret. Samlingen er alfabetisert, og i siste bind finner du også et register over samtlige titler og førstelinjer. Einar Linderud skrev i Arbeiderbladet da samlingen kom: "Prøysens produksjon har noe av en Wergelands allsidighet, hjertevarme og fylde. Hans sanger og vers vil leve så lenge det finnes sanger til." Omtalen er utarbeidet av forlaget. - Vi siterer fra Tordis Ørjasæters anmeldelse i Dagbladet da "Onger er rare" kom ut: "...Altså, for første gang i Prøysens rike forfatterskap har vi fått en bok OM BARN, "Onger er rare". Men dermed er det blitt miljøskildringer samtidig: hverdagsskildringer fra kjøkken og kammers og skoleveg, og med mer snert og brodd enn i barnebøkene. Prøysen skildret jo i viser, bøker og skuespill de undertryktes kår. Og ungene er de undertryktes undertrykte. Her er humor og vemod, savn og flir, sukkertøyet og riset, side om side. Egentlig er disse stubbene nær i slekt med Prøysens viser. Ofte er temaene de samme. Og de har visens overraskende poeng til slutt, og replikker som er ekte." Omtalen er utarbeidet av forlaget
Emner
Sjanger
Dewey
ISBN
8210016377

Bibliotek som har denne