Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
Marit Jørgensen
Bok Bokmål
Digital utgave: Søke-URL
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 26
|
| Opplysninger | Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefaltehøstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kanfå stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet avetterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, ellerhøste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert avtimotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms ogFinnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) ogFureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samtgjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl omhøsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene,noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negativekonsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgendeåret, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått ogtotal avling det påfølgende året.Lav avling, fare for jordpakking og vanskelig forhold for konservering tilsier at en skal være varsommed å høste denne etterveksten.
|
| Emner | report
|
| ISBN | 9788217020639
|
