Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017 : – en nasjonal registerstudie
Fredrik A. Walby
Bok Bokmål
Digital utgave: Søke-URL
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 65
|
| Opplysninger | Bakgrunn: Personer med ruslidelser har en betydelig forhøyet dødelighet, hvor selvmord er en av de viktigste årsakene. I Norge har vi har til nå manglet en oversikt over forekomsten av kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) førselvmord, kjennetegn ved personene i kontakt og hvilken behandling de har mottatt før selvmordet. Denne rapporten presenterer resultatene fra den første nasjonale registerstudien av selvmord blant personer i kontakt med TSBsiste år før dødsfallet i perioden 2009–2017. Registerstudien er utført som ledd i arbeidet med å etablere Nasjonalt kartleggingssystemfor selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.Metode:Rapporten er basert på en kobling av registerdata fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister årene 2009–2017. Alle personer som døde i selvmord innen ett år etter kontakt med TSB i perioden 2009–2017 er inkludert i studien.Hovedfunn:• 480 personer hadde kontakt med TSB siste år før de døde i selvmord.• Nesten hver tiende person (9,3 %) som dør i selvmord i Norge, har vært i kontakt med TSB siste leveår.• Selvmordsraten i TSB er 1,93 per 1000 pasienter, hvilket er sterkt forhøyet sammenlignet med selvmordsraten i befolkningen generelt.• Det er omtrent dobbelt så mange selvmord blant menn som kvinner i TSB, men andelen menn og kvinner i kontakt med TSB siste år før selvmord er tilnærmet lik.• Majoriteten (43 %) av personene i kontakt med TSB siste år før selvmord døde som følge av henging, kvelning eller strangulering, mens 23 % døde av forgiftning. I tillegg kan det være mørketall, særlig hva gjelder forgiftninger.• En betydelig andel (64 %) hadde også kontakt med psykisk helsevern (PHV) siste leveår.• Over 90 % av de som døde innen ett år etter kontakt med TSB hadde hatt poliklinisk kontakt siste år, men antall kontakter per pasient var relativt lavt med en median på 6 polikliniske kontakter i TSB siste år.• En stor andel (68 %) hadde hatt ett eller flere døgnopphold siste år: 40 % i TSB og 49 % i PHV. Innleggelsene var hovedsakelige kortvarige: I TSB var 30 % av innleggelsene under 7 dager, mens 50 % av innleggelsene i PHV var under 7 dager.• Majoriteten (91 %) var diagnostisert med en ruslidelse siste år. Av disse var alkoholbrukslidelse den vanligste diagnosen (45,6 %), etterfulgt av bruk av multiple stoffer (27,7 %) og opiatbrukslidelse (22,1 %).• En tredjedel (32,9 %) av mennene og nesten halvparten (46,9 %) av kvinnene i utvalget hadde siste år fått diagnostisert en depresjon eller angstlidelse i tillegg til en ruslidelse.• Få av selvmordene skjedde under døgnbehandling i TSB.• Det gikk lengre tid mellom siste kontakt og selvmord blant personer som kun haddekontakt med TSB, sammenlignet med de som hadde hatt kontakt både med TSB og psykisk helsevern.Konklusjon:Den høye andelen i kontakt med TSB viser nødvendigheten av fokus på forebygging av selvmord blant pasienter i TSB. Mange personer som dør i selvmord etter kontakt med TSB har sammensatte problemer som omfatter blant annet rusproblematikk og psykiske lidelser, og overlappende behandling i PHV er derfor vanlig. Det å sikre integrert behandling av rus og psykiske lidelser i både TSB og PHV, ha tilpassede og tilgjengelige tjenester, fokusere på tilbakefallsforebygging samt sikre oppfølging etter utskrivelse, fremstår som viktige prioriteringsområderi TSB. Tilgjengelige registerdata er godt egnet til å beskrive antall og andel i kontakt i de ulike tjenestene, men det mangler data i registrene vedrørende sosiale forhold, detaljer om behandlingen som ble gitt og tidligere selvmordsatferd. Data fra Kartleggingssystemet, som nå er implementert, vil bidra med mer kunnskap omselvmord i TSB.
|
| Emner | report
|
| ISBN | 9788299581660
|
