Interpersonal competence in challenging encounters: towards a paradigm shift in human services - creating conditions for professional development through action research and trauma-informed restorative practice
Marlene Bruun Lauridsen
Bok Engelsk 2022
| Utgitt | Tromsø : UiT The Arctic University of Norway , 2022
|
|---|---|
| Omfang | 171 s.
|
| Opplysninger | Doktorgradsavhandling. - Helse- og sosialarbeidere, i private og offentlige arbeids- og velferdstjenester, har daglig kontakt med mennesker som har traumeerfaringer og sammensatte behov. Kommunikasjonen kan være følelsesmessig utfordrende og mange fagpersoner opplever dårlig tid, utrygghet og stress i arbeidet. Utrygghet og stress øker konfliktnivået og har en negativ effekt på fagpersoners velvære, holdninger til tjenestebrukere og dermed kvaliteten på tjenesten som tilbys. Dette forskningsprosjekt synliggjør at det i utdanning og praksis brukes for lite tid til å utvikle mellommenneskelig kompetanse, og slik forberede ansatte på refleksjon over følelsesmessig utfordrende møter med mennesker. Det å styrke grunnkompetansen og jobbe aktivt med å forstå måten vi selv og andre kommuniserer kan gjøre oss tryggere i møte med mennesker som vi ellers har en tendens til å beskrive som vanskelige. I løpet av dette aksjonsforskningsprosjektet fikk ni sykepleierstudenter og 20 sosialarbeidere delta på en seks dagers traume-informert restorativ sirkelprosess. Vi brukte tid på å bygge trygghet, konflikthåndterings- og meklingskompetanse samtidig med at vi utfordret egen kommunikasjon, praksis og systemene som praksisen foregår innenfor. Videre utforsket vi hindringer og hva som bidra til mellommenneskelig læring og praksis. Det som kommer frem i forskningsprosjektet er at når vi er emosjonelt trygge fungerer vi bedre på alle måter: Vi er mer rolige, mer lyttende, mer medfølende med både oss selv og andre og dermed bedre rustet til å møte stress og traumereaksjoner. Funnene antydet at mellommenneskelig kompetanse for de utfordrende møter kan utvikles gjennom et trygt kommunikativt rom, og dermed legge til rette for selvbevissthet, økt toleranse for stress, traumeinformert praksis og personlig utvikling. Videre bidrar denne studien til dialoger mellom teori og praksis knyttet til å fremme kunnskap om hvordan mellommenneskelig kompetanse og kollektiv omsorg kan styrkes i praksis og utdanning. Dette vil kunne redusere utbrenthet samt øke kvaliteten i tjenesten, for både praksisutøveren og brukere.
|
| Emner | |
| ISBN | https://hdl.handle.net/10037/2
|
