Physical performance, physical and perceived health, and the use of healthcare services in a population of adults with intellectual disability


Monica Isabel Benedikte Olsen
Bok Engelsk 2022

Utgitt
Tromsø : UIT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet , 2022
Omfang
1 b.
Opplysninger
Doktorgradsavhandling.. - Sammendrag Bakgrunn: Voksne med utviklingshemming har dårligere fysisk og selvrapportert helse, og mindre tilgang til helsetjenester sammenlignet med generell befolkning. Dette har vært lite undersøkt i Norge. Formål: Øke kunnskap om helse og fysisk funksjon hos voksne med utviklingshemming. Undersøke faktorer assosiert med gjennomføring av fysiske funksjonstester, samt fysisk og selvopplevd helse. Identifisere udekkede behov for helsetjenester. Metode: Multisenter tverrsnittstudie med bruk av POMONA helseindikatorer. I en delstudie ble det målt kroppsmasseindex (KMI) og fysiske funksjonstester: Short physical performance battery (SPPB), timed up-and-go (TUG) test, one-legged stance test (OLS). Resultat: Delstudie: 93 deltakere, gjennomsnittsalder: 34.2 år, 58% menn. Over halvparten av deltakerne gjennomførte en eller flere målinger eller tester. Gjennomføringsrate for SPPB var 46%. Lav KMI og mer alvorlig grad av utviklingshemming predikerte manglende gjennomføring. Testskårer var betydelig under referanseverdier for generell populasjon. Lavere skårer var assosiert med høyere alder, nedsatt grovmotorisk funksjon og mer alvorlig grad av utviklingshemming. Hovedstudie: 214 deltakere, gjennomsnittsalder: 36.1 år, 56% menn. Fordelingen av fysiske helsetilstander varierte med grad av utviklingshemming, 79% hadde multimorbiditet. Multivariate analyser viste signifikante assosiasjoner mellom dårlig selvrapportert helse og kvinnelig kjønn, dårligere grovmotorisk funksjon og flere fysiske helsetilstander. Et lavt fysisk aktivitetsnivå tenderte til å påvirke selvrapportert helse negativt. Anbefalt årlig helsesjekk ble gjennomført hos 57%. Flere deltakere med lett utviklingshemming enn med alvorlig grad hadde gjennomført helsesjekk og vært i kontakt med fastlege. Få (13%) hadde en fungerende individuell plan. Selv om 94% rapporterte at de hadde mottatt tannlegetjenester siste året, opplevede 39% dårlig tannhelse. Konklusjon: Studien indikerte en lavere bruk av helsesjekk enn anbefalt. Fysiske funksjonstester bør inkluderes i helseundersøkelsene. Kvinner, de med redusert grovmotorisk funksjon, flere fysiske helsetilstander og lavt fysisk aktivitetsnivå har økt risiko for dårlig selvopplevd helse. Tannhelsetjenester bør forbedres. Helsefremmende strategier innen livsstilsfaktorene fysisk aktivitet og kosthold bør prioriteres for alle personer med utviklingshemming.
Emner

Bibliotek som har denne