Hvilken effekt kan 52 uker karenstid fra AAP-ordningen ha på enkeltindividet
Lajla Berget
Bok Norsk 2021
| Utgitt | Haugesund : Høgskulen på Vestlandet , 2021
|
|---|---|
| Omfang | 137 s.
|
| Opplysninger | Masteroppgave Fra omtale i Velferd: Konklusjonen i oppgaven er klar. Selv om innstrammingene i AAP-reglene var ment å gi et økonomisk insentiv til å komme i jobb, har effekten vært motsatt: Karenstiden har ført til økte helseproblemer og redusert sannsynligheten for å komme i jobb. Masteroppgaven bygger på intervjuer med åtte tidligere yrkesaktive kvinner i alderen 31-58 år. Alle unntatt én hadde mer enn 20 års arbeidserfaring bak seg før de ble rammet av sykdom som ledet dem inn i AAP-ordningen. Kvinnene forteller at karensperioden førte til resignasjon og sterke følelser av angst, skyld og skam, forakt og selvforakt, sorg og sinne. «Informantene fikk dårligere helse, svekket økonomisk og sosial trygghet og ble ikke motivert og mobilisert til å komme i arbeid», fastslår Berget.
|
| Emner |
