I 1951 deltok Erling Viksjø i idekonkurransen om nytt rådhusanlegg i Bergen med et bidrag bestående av en skiveblokk på søyler kombinert med flere to-og treetasjes bygningsvolumer omkring et avlangt gårdsrom. Som ett av fem bidrag ble hans utkast ”gård i gård” invitert med videre til utkastkonkurranse. Konkurransen ble endelig avgjort i desember 1953, med Erling Viksjø som førstepremievinner. Viksjøs opprinnelige rådhusutkast er aldri blitt oppført i sin helhet, men et første byggetrinn av Viksjøs rådhusanlegg ble ferdigstilt i 1974 og er i dag kjent som Bergen rådhus.

Denne oppgaven tar i første rekke for seg Erling Viksjøs utkast i idekonkurransen i 1951 og diskuterer hvordan dette utkastet lar seg plassere i Viksjøs arkitekturutvikling i perioden 1938 til 1952. Sentralt her er spørsmålet om hvordan rådhusutkastet i Bergen forholder seg til Viksjøs ulike utkast til ny regjeringsbygning fra perioden 1939 til 1952. Formålet med vinklingen har vært å komme frem til hvordan rådhusutkastet i Bergen lar seg plassere i Erling Viksjøs arkitektoniske utvikling frem mot det selvstendige arkitekturuttrykket han ble kjent for i etterkrigstiden. Sentrale arkitektoniske trekk som belyses er blant annet Viksjøs bruk av rasterfasade kombinert med naturbetong. Som element i oppgavens monografiske del diskuteres Viksjøs arkitekturutvikling i forhold til debatten om New Monumentality på slutten av 1940-tallet samt eventuell innflytelse fra brutalismen som stil og arkitekturretning.

Oppgavens monografiske del etterfølges av en gjennomgang av omstendighetene omkring rådhuskonkurransene i Bergen samt en redegjørelse for rådhuset som funksjonstype, med særlig fokus på perioden 1945 til 1954. Formålet med denne typologiske delen har vært å undersøke hvordan Erling Viksjø forholder seg til rådhuset som byggeoppgave og hvorvidt oppbyggingen av Erling Viksjøs rådhusutkast lar seg forklare med utgangspunkt i konkurranseprogram og samtidens rådhustypologi.