Vi følger henne fra hun er lita jente og fram til årene etter 2.verdenskrig. Fra hjembyen, via Stockholm og til hun ender opp i et støvfylt etterkrigs-Oslo.
Hun er forsiktig med å knytte seg til andre mennesker enn broren Jesper. Med ham opplever hun ting sammen med og lærer seg selv å kjenne igjennom.

Boka er også et portrett av en familie i oppløsning. Bestefaren henger seg i fjøset. Faren pantsetter verkstedet sitt fordi han trenger et lån. Den gir et kostelig bilde av en småby og menneskene der. Du møter storfolk og småfolk. Fiskere og bønder. Og ikke minst en full baron.

Dette er Per Petterson på sitt beste, med sine særegne, fortettede og avgrunnsdype setninger, samtidig som han viser seg som en epiker av rang.

Når du åpner Til Sibir kjenner du lydene og luktene knyttet til urolige år da alt var mulig og alt kunne skje. Og du føler den kalde, sibirske vinden, den som blåser gjennom sjelen til den som velger å forbli trofast mot sitt barndoms hjerte, koste hva det koste vil.