Folkets århundre : 19-22 av 26
Bok Bokmål 1999
| Utgitt | Volda : AV-senteret , 1999
|
|---|---|
| Omfang | 2 optiske videoplater (DVD) (3 t. 40 min.) : lyd, kol
|
| Opplysninger | 4 program à 55 min.. - 19. Fjernsynets makt: En ny medieverden 1963. I norske byer står folk tett utenfor tv-butikkene får å følge prøvesendingene i NRK. I USA er tv allerede blitt det mest dominerende massemedium. Hvor viktig fjernsynet var blitt for de politiske prosesser i USA, fikk man et godt eksempel på under den avsluttende valgkampduellen mellom Nixon og Kennedy. De to jevnbyrdige politikerne hadde 50 prosent hver av befolkningen med seg før duellen. I løpet av tv-programmet svingte opinionen i Kennedys favør. Verden hadde fått en ny politikertype. En som kunne smile på rett sted, som kunne formulere seg kort og slående, og som hadde såkalt karisma. Men tv var også blitt et medium for forretningsfolk, terrorister og mannen i gata. Millioner fulgte med avsky blodbadet under de olympiske leker i München. Og seere over hele verden fikk se i detalj hvordan president Kennedy ble skutt og drept i Dallas. Motkrefter finner man blant fanatikere i enkelte delstater.. - 20. Det store spranget: Midt på 60-tallet var det åpenbart at noe stort var på ferde i Kina. Via tv fikk man stadig se millioner av kinesere i marsj på den Himmelske freds plass. Allikevel tok det flere år før man i vest forstod hva den såkalte kulturrevolusjonen innebar av påkjenninger for Midtens Rike. Det kinesiske kommunistparti, med sin kanoniserte leder Mao Tse Tung, mente det var på tide med visse justeringer av landets samfunnsstruktur. 30 år etter den kommunistiske revolusjon i Russland, og snart 20 år etter Maos maktovertakelse i Kina, var det på tide å stramme opp befolkningen. Mao lovet massene et samfunn fritt for korrupsjon og utbytting og proklamerte kulturrevolusjonen. Det tok mange år før verdens mest folkerike land kom noenlunde til hektene etter den ødeleggende politiske prosessen. Også blant de kinesiske lederne var det uro. Mao begynte å trekke på årene, og det var tydelig at flere var i ferd med å posisjonere seg i toppsjiktet. Fra kulissene dukket Firerbanden opp, og igjen ble verden vitne til et merkelig politisk skuespill.. - 21. Ungdomsopprør: I kjølvannet av Vietnamkrigen skjedde det noe merkelig ved en lang rekke universiteter i den vestlige verden: Studentene gjorde opprør! De ville ikke lenger finne seg i autoritetenes diktat. Ja - hele foreldregenerasjonen fikk sitt pass påskrevet. Millioner av unge mennesker marsjerte i gatene i protest mot myndigheter, lærere og foreldre. En vestlig form for kulturrevolusjon var på gang og la grunnlaget for en ny ideologisk ønsketenkning, nemlig mer frihet og mindre respekt for autoritetenes påbud. Den såkalte 68-generasjonen hadde talt! Den nye ungdomskulturen ble godt stimulert av en samtidsmusikk som var blitt allemannseie. Plateindustrien skapte idoler av sangere og rockeband, mens foreldrene ristet oppgitt på hodet. Generasjonskløften økte med faretruende hastighet da foreldrene oppdaget at mange ungdommer lot seg henfalle til bruk av narkotiske stoffer. I kveldens BBC-rapport fra vårt turbulente århundre får vi blant annet opptak fra studenturolighetene i Paris, vi blir vitne til protestmarsjer mot Vietnamkrigen og selvsagt må vi igjen innom Woodstock.... - 22. Kvinnekamp: Umiddelbart etter sekstiåtternes opprør mot autoritetene, fulgte en kvinnekamp som mobiliserte en stor del av befolkningen - i hvert fall i den vestlige verden. Denne gangen sto langt mer enn stemmerett på feministenes dagsorden. Nå ville jentene sloss for rett til arbeid utenfor hjemmet og for lik lønn. Dessuten ble det formulert krav om full likestilling i ektesengen. Det mannsdominerte samfunnet fikk så mange spark både foran og bak at smertene ennå ikke har gitt seg, 30 år etter. Utenfor Vesten reagerte man delvis med forferdelse på den nye kjønnskampen. Urgamle fordommer og religiøse påbud stoppet feministene i en lang rekke land. Enkelte regimer gikk den stikk motsatte vei, ved blant annet å stimulere reaksjonære strømninger i befolkningen. Man viste til Vestens problemer med kjernefamiliens ukrenkelighet, og hvordan fundamentale moralverdier krakelerte i kjølvannet av kvinnekampen. I kveldens BBC-rapport fra vårt turbulente århundre får vi blant annet gjensyn med Israels statsminister Golda Meir, og vi får se opptak av massedemonstrasjoner i USA og Europa for fri abort og nye skilsmissereformer.
|
| Emner | |
| Geografisk emneord |
