Europa : en reise gjennom det 20. århundret : program 13-24
Geert Mak
Bok Engelsk 2010 · Historie
Tekstet på: Bokmål
| Utgitt | Kristiansand : Kristiansand interkommunale AVsentral , 2010
|
|---|---|
| Omfang | 2 dvd (6x36min + 6x34min)
|
| Passer for | |
| Opplysninger | Serien bygger på Geert Maks bok med samme tittel. - Serien på 36 deler ble vist på NRK i 2014. - 13: 1937 - München. Hitler åpnet et Kunstens hus i München i 1937 hvor det hang kunstverk som var godkjent av Der Führer. Vi kikker inn og ser hvilken kunstner Hitler selv egentlig ønsket å være. Et stykke unna hang en utstilling med såkalt "Entartete Kunst", eller utartet kunst. Der hang bildene Hitler ikke kunne utstå; verker av Marc Chagall, Wassily Kandinsky og Otto Dix, alle kunstnere som uttrykte seg i et moderne formspråk. Da Hitler som ung kunstner tegnet et torg i Wien, utelot han et moderne bygg som om det ikke eksisterte. På samme måte forsøkte han å bygge opp sitt tusenårsrike; han visket ut alt som ikke falt i hans smak.. - 14: 1939 - Tyskland. Hvordan kunne velutdannede personer fra den tyske middelklassen falle for naziregimets skrikende vesen? I denne episoden av historieserien skal barna deres forsøke å svare på dette spørsmålet. Hva var det som gjorde at den tidligere tyske president Richard von Weizsacher forble i sin stilling som diplomat helt til krigens slutt? Hva drev Baldur von Schriach til å bli leder for Hitler Jugend? Og hvordan kunne Heinrich Himmler bli massemorder?. - 15: 1940 - Vichy Frankrike. Helt til slutten av 1970-årene lot franskmennene som om hele folket var motstandere av Nazityskland. Men det var løgn. Etter overgivelsen i 1940 støttet omtrent en tredel av landet de tyske okkupantene. Statssjef Pétain styrte den såkalte franske staten fra Vichy. Uten at tyskerne presset på innførte han en forordning som gjorde jødene til annenrangs borgere. Denne episoden handler om Pétains høyre hånd, premierminister Fernand de Brinon. Han var en god venn av Von Ribbentrop og en velkommen gjest hos Hitler. De Brinon var gift med en jødisk kvinne. Sammen med ett av deres to barn drar vi tilbake til krigens Vichy, en smertefull reise gjennom den franske kollektive hukommelse.. - 16: 1942 - Tyskland og Buchenwald. Fra tegnebrettene på ovnsfabrikken Topf & Söhne kunne ingeniørene betrakte utsikten gjennom vinduene der røken steg fra pipene i Buchenwaldleiren. Røyken kom fra kremasjonsovnene som de selv hadde konstruert. Og i lignende ovner som de også hadde tegnet, brente likene i Auschwitz og Bergen-Belsen. Var du en medsammensvoren hvis du jobbet på Topf & Söhne? Skulle du ha nektet å gjøre vedlikeholdsarbeid på ovnene i Auschwitz? Snakket du om det du hadde sett når du spiste middag hjemme med familien din?. - 17: 1943 - Stalingrad. Slaget ved Stalingrad ble Hitlers første nederlag og krigens vendepunkt. Russerne er stolte over seieren som kostet livet til millioner av sivile og militære landsmenn. Men det er noe som er påfallende ved hva de russiske verteranene husker om krigen. Det virker ikke som om noen husker at Staling inngikk en ikkeangrepspakt med Hitler før krigen, eller at de nesten ble slått av tyskerne i 1941. For ikke å snakke om grusomhetene de selv påførte polakkene. Dagen etter at slaget ved Stalingrad var vunnet, ble historien omskrevet av Stalin og hans propagandamaskin.. - 18: 1943 Polen og Russland. En forelsket landsbyfotograf tok et dristig bilde av den vakre Lilly Steinmuller. Dristig fordi Lilly bare var kledd i dryppende, vått undertøy der hun poserte i en dam. Men det var mye dristigere enn som så: Han var polsk, hun var tysk. Lilly Steinmuller var en av "innvandrerne" som Himmler sendte til det østlige Polen. Her, i det såkalte tyske området ved byen Zamosc, bygget tyskerne en modell for den Nye Tyske Orden. Først ble de lokale jødene drept, deretter ble polakkene jaget vekk. I denne episoden får vi høre historien om blonde Lilly. Hvor kom hun fra og hva skjedde med henne etter den russiske invasjonen to år senere? En møysommelig reise gjennom de polske skogene langs grensen til Ukraina fører oss til en liten landsby bortenfor myrene, nær den russiske byen Smolensk.. - 19: 1944 - Polen og Tsjekkoslovakia. Churchills såkalte "skjebnesvangre avtale" forseglet skjebnen til folkene i de okkuperte områdene. I Polen og Tsjekkoslovakia vrimlet det av sovjetsoldater, men det forble ukjent for utenforstående. Opprøret i Warszawa, og senere urolighetene i Praha, førte ikke frem. Uansett hvor desperat polakkene og tsjekkerne forsøkte å vinne gehør for sin sak, fikk de ikke støtte hos de allierte.. - 20: 1945 - Kroatia. På hver side av den lille elven, "Forbindelsen" ligger det to små landsbyer. Den ene er serbisk, den andre, kroatisk. Det er fredelig der, men de eldste innbyggerne bærer på bitre minner om svikene som ble begått under det fascistiske Ustasha-regimet. "Borskap og enhet", - Titos slagord for fred, vekket gjenklang i landsbyene. I 1945 vant denne siden og opphevde skillet mellom de slaviske folkene. Noen ganger med brutal makt, andre ganger ut fra overbevisning. Men ikke for alltid.. - 21: 1945 - Jugoslavia igjen.. - 22: 1946 - Bearbeidelsen. - 23: 1948 - Tsjekkoslovakia - makta til folket.. - 24: 1950 - Luxembourg. - Kun til undervisningsbruk
|
| Emner | |
| Sjanger | |
| Dewey |
