Oslo : Gyldendal , 1996

318 s.

4. utg

1. utg. Christiania : Johan Dahl, 1855. - Da boken kom ut for første gang i 1854-55, var den det dristigste og mest moderne arbeid i norsk litteratur. Romanen var et kraftig innlegg for kvinnens rett til å velge i forholdet mellom mann og kvinne, en kvass og bitter anklage mot fornuftsekteskap og mannssamfunnet, og den første norske tendensroman. Den handler om Amtmann Ramms fire døtre som er oppdradd og tilpasset den tids kvinneidealer og som derfor blir ulykkelige. - Da boken kom ut for første gang i 1854-55, var den det dristigste og mest moderne arbeid i norsk litteratur. "Amtmannens døtre" var et kraftig innlegg for kvinnens rett til å velge i forholdet mellom mann og kvinne, en kvass og bitter anklage mot fornuftsekteskap og mannssamfunnet, den første norske tendensroman. Den handler om Amtmann Ramms fire døtre som er oppdradd og tilpasset den tids kvinneidealer og som derfor blir ulykkelige. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv - unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige - nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854-55. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv - unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige - nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Utgitt anonymt i 1854-55.. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv - unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige - nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Utgitt anonymt i 1854-55. Overs.: Willy Dahl. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv \2013 unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige \2013 nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854\201355. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv – unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige – nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854–55. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv, unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige \2013 nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854\201355. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. - Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv. Unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kultiverte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likevel måtte bli ulykkelige nettopp fordi de så fullkomment var tilpasset det anerkjente kvinneideal. Boken ble utgitt anonymt i 1854. Denne utgaven, som kommer i forbindelse med 200-årsjubileet for Camilla Colletts fødsel, har etterord av litteraturviter Kaja Schjerven Mollerin. - Roman. Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv - unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire dø tre skulle etter tidens syn ha de beste forutsetninger for å seire i d enne kampen. De er vakre og musikalske og er i det velstående og kulti verte hjemmet blitt oppdratt etter de anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Gjennom fortellingens gang utvikler forfatteren hvorfor de likev el måtte bli ulykkelige - nettopp fordi de så fullkomment var tilpasse t det anerkjente kvinneideal. Utgitt anonymt i 1854-55. Overs.: Willy Dahl. - Til tohundreårsjubileet for Camilla Colletts fødsel i 2013 utgis Amtmannens døtre med et nytt etterord av Kaja Schjerven Mollerin. I 2013 er det to hundre år siden Camilla Collett (1813 - 1895) ble født. Hun er norsk litteraturs første store kvinnelige forfatter, og en av de fineste dikterpersonligheter i vår litteratur. Stadig fengsler hun nye lesere, og hovedverket Amtmannens døtre framstår i dag med både friskhet og sjarm, og som en romantisk, men også tidløs, klassisk roman. Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv - unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste betingelser for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er blitt oppdratt etter anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Men blir de lykkelige av den grunn? Amtmannens døtre ble utgitt anonymt i 1854 - 55. Boken er det første diktverket i Norge som gjennom en realistisk, samfunnskritisk livsskildring reiser kvinnenes problemer. I anledning tohundreårsjubileet for Camilla Colletts fødsel i 2013, har Kaja Schjerven Mollerin (f. 1980) skrevet et nytt etterord til Amtmannens døtre. - Til tohundreårsjubileet for Camilla Colletts fødsel i 2013 utgis Amtmannens døtre med et nytt etterord av Kaja Schjerven Mollerin. I 2013 er det to hundre år siden Camilla Collett (1813 - 1895) ble født. Hun er norsk litteraturs første store kvinnelige forfatter, og en av de fineste dikterpersonligheter i vår litteratur. Stadig fengsler hun nye lesere, og hovedverket Amtmannens døtre framstår i dag med både friskhet og sjarm, og som en romantisk, men også tidløs, klassisk roman. Emnet i Amtmannens døtre er gammelt som diktningen selv ? unge menneskers kamp for kjærlighet og lykke. Amtmann Ramms fire døtre skulle etter tidens syn ha de beste betingelser for å seire i denne kampen. De er vakre og musikalske og er blitt oppdratt etter anerkjente mønstre for kvinnelig dyd. Men blir de lykkelige av den grunn? Amtmannens døtre ble utgitt anonymt i 1854 - 55. Boken er det første diktverket i Norge som gjennom en realistisk, samfunnskritisk livsskildring reiser kvinnenes problemer

Klassikere . - Klassisk litteratur . - Politisk litteratur . - Romanar

305.42 . - 839 . - 839.82 . - 839.823

82-05-24326-3(kpl.)