Andreas Martin Hansen ( 1857 Nærbø – 1932 Oslo) var en norsk kvartærgeolog, og antropolog. Statsstipendiat fra 1908 for å studere den norske befolknings historie og antropologi.Som geolog studerte han strandlinjer og breenes påvirkning på landskapet, særlig bredemte sjøer. Som antropolog tok han opp teoriene om ulike menneskeraser i Norge, de eldre kortskallene på Vestlandet og langskallene på Østlandet som vandret inn ved den siste istidens slutt. Han hørte til et miljø av yngre vitenskapsmenn og forfattere rundt historikeren Ernst Sars og hans bror havforskeren G.O. Sars som ville bygge opp kunnskapen om Norges land og folk. Det hørte med til teoriene at de to folkegruppene hadde ulike egenskaper og ulikt lynne, de langskallede likte felespill i durtoner og røde farger, de kortskallede likte orgel i moll og helst blått.
«Han søkte også å knytte sine geologiske observasjoner til en kuriøs totalteori om den norske befolkningens historie og karakter, der geologi ble støpt sammen med fysisk antropologi, etnografi, psykologi og valgstudier til en raseteori om kortskaller og langskaller.» Knut Kjelstadli i Norsk biografisk leksikon.
Hansens bok: Menneskeslægtens Ælde er et av 5 bind utkommet i 1894 -1898.