Boka handler om kvinner og språk. Mira Zuckermann og moren Judith Zuckermann, begge døve, forteller her sine livshistorier, ført i pennen av M.E. Nergård. Kvinnene er stolte og ambisiøse, og beretter om dramatiske livsskjebner og om kampen for å realisere en kunstnerdrøm. Familien Zuckermann flyttet fra Israel til Norge i 1963. Boka gir et innblikk i døves kultur både i Israel og her hjemme, og minner om at døves eget tegnspråk er et fullverdig og rikt språk.