Forlaget skriver om denne boka:
Øystein Lønn stod helt fra debuten i 1966 frem som en særpreget forfatter med sitt eget stoff og sin egen form. Han er kalt den mest globalt innstilte av de yngre norske prosaforfattere, og også en av de mest eksperimentvillige. I Arkeologene(1971), som er hans annen roman, er hans stoff arkeologiske utgravninger i et ubestemt land med et hardt og hemmelighetsfullt diktaturstyle. Myndihetene øver en helt irrasjonnel kontroll over arkeologene, som har en ubestemt oppgave med å avdekke den fjerneste fortid, men som med eller mot sin vilje blir tvunget til å oppdage den mest aktuelle samtid, skildret i brokker. Skrivemåten er "fermmedgjort" og "tingliggjort", i stil med de fremmedgjorte forhold som fremstilles; verken personene eller samfunnsstrukturen kan riktig gripes; det hele minner om flimrende filmsekvenser, der scener og synsvinkler stadig skifter.
Øystein Lønn stod helt fra debuten i 1966 frem som en særpreget forfatter med sitt eget stoff og sin egen form. Han er kalt den mest globalt innstilte av de yngre norske prosaforfattere, og også en av de mest eksperimentvillige. I Arkeologene(1971), som er hans annen roman, er hans stoff arkeologiske utgravninger i et ubestemt land med et hardt og hemmelighetsfullt diktaturstyle. Myndihetene øver en helt irrasjonnel kontroll over arkeologene, som har en ubestemt oppgave med å avdekke den fjerneste fortid, men som med eller mot sin vilje blir tvunget til å oppdage den mest aktuelle samtid, skildret i brokker. Skrivemåten er "fermmedgjort" og "tingliggjort", i stil med de fremmedgjorte forhold som fremstilles; verken personene eller samfunnsstrukturen kan riktig gripes; det hele minner om flimrende filmsekvenser, der scener og synsvinkler stadig skifter.
