Bruk av tvang i sykehjem etter ny lovgivning
Reidar Pedersen Reidar Pedersen, Marit Helene Hem, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde
Bok 2013
| Utgitt | 2013
|
|---|---|
| Omfang | 4 s.
|
| Opplysninger | BAKGRUNN Bruk av tvang i sykehjem er vanlig og utfordrende, og lovhjemler kom først i 2009. To sentrale vilkår er at pasienten må mangle samtykkekompetanse og at tvangen er til pasientens beste. Tilsynsrapporter har avdekket mangelfull lovanvendelse, noe som er alvorlig både for pasienter og helsepersonell. Vi ønsket, ved hjelp av en kvalitativ studie, å undersøke hvilke utfordringer og erfaringer som leger og andre sykehjemsansatte har med de nye tvangsbestemmelsene.MATERIALE OG METODE Totalt 65 sykehjemsansatte ble intervjuet i fokusgrupper. Intervjuet inkluderte bl.a. spørsmål om når tvang ble brukt og hvordan det nye lovkapitlet ble anvendt. I den kvalitative analysen ble meningsinnholdet kategorisert og kondensert. RESULTATER I alle fokusgruppeintervjuene kom det frem at tvang forekom hyppig, men også at det ble fattet få vedtak. Involvering av legene og tverrfaglig samarbeid ble vurdert som viktig for god anvendelse av det nye lovverket, i tillegg til tid, bemanning og kompetanse. Studiedeltakerne var usikre på praktiseringen av det nye lovverket og ga uttrykk for at kravene til vedtak er urealistiske. En god del av tvangen som omtales er ulovlig. Manglende lovhjemmel der tvang anses som det minste ondet, ble beskrevet som problematisk.FORTOLKNING De nye lovhjemlene for bruk av tvang er trolig bevissthetsskjerpende, men har et stort potensial for feiltolkning og vedtaksvegring. Loven er på noen områder i utakt med virkeligheten i sykehjem og de ansattes verdier.
|
| Emner |
