Forlaget skriver om denne boka:
Christiaan Barnards navn ble kjent gjennom massemedier verden over i 1967. Da utførte han den første overføring - transplantasjon - av et hjerte fra en død til en levende person. Året etter hadde han ansvaret for den første vellykte transplantasjon. Denne gang ble pasientens liv reddet.
Barnard ble født i Beaufort West, Sørafrikarepublikken, i 1922. Han er professor, med to doktorgrader. I transplantasjonssuksessens kjølvann opererte han en tid som internasjonal playboy. Men - ifølge et amerikansk tidsskrift - har han nå "slått seg til ro med familieliv, med kone, et nytt hjem og to barn, og beklager seg over at han ikke lenger har tid til å spille golf engang."
Om noe av bakgrunnen for "Rivalene", som er blitt til i samarbeide med forfatteren Siegfried Stander, sier Barnard:
"Helt bevisst lot jeg en av hovedpersonene være en ikke-hvit arvelighetsforsker, fordi jeg ønsket å gå helt ned til den menneskelige celle og vise hvor absurde fordommer som har med hudfarve å gjøre er. Undersøker du en celle, er det umulig å oppdage noen forskjeller mellom sorte og hvite, selv med det sterkeste mikroskop. Farven ligger bare i et tynt skikt. Innenfor er alle like.
Christiaan Barnards navn ble kjent gjennom massemedier verden over i 1967. Da utførte han den første overføring - transplantasjon - av et hjerte fra en død til en levende person. Året etter hadde han ansvaret for den første vellykte transplantasjon. Denne gang ble pasientens liv reddet.
Barnard ble født i Beaufort West, Sørafrikarepublikken, i 1922. Han er professor, med to doktorgrader. I transplantasjonssuksessens kjølvann opererte han en tid som internasjonal playboy. Men - ifølge et amerikansk tidsskrift - har han nå "slått seg til ro med familieliv, med kone, et nytt hjem og to barn, og beklager seg over at han ikke lenger har tid til å spille golf engang."
Om noe av bakgrunnen for "Rivalene", som er blitt til i samarbeide med forfatteren Siegfried Stander, sier Barnard:
"Helt bevisst lot jeg en av hovedpersonene være en ikke-hvit arvelighetsforsker, fordi jeg ønsket å gå helt ned til den menneskelige celle og vise hvor absurde fordommer som har med hudfarve å gjøre er. Undersøker du en celle, er det umulig å oppdage noen forskjeller mellom sorte og hvite, selv med det sterkeste mikroskop. Farven ligger bare i et tynt skikt. Innenfor er alle like.
