To unge menn mister livet under siste krig - den ene dør som soldat på Østfronten, den andre som politisk fange i en tysk konsentrasjonsleir. De er like gamle, venner, fettere, de har samme bakgrunn, er idealister og brennende opptatt av tidens spørsmål. Hvorfor gikk de hver sin vei? Dette er det sentrale spørsmål i denne romanen, som er Ronald Fangens siste, og som vil bli stående som et vesentlig bidrag i litteraturen om okkupasjonen i Norge.