Fra omkring 1970 falt etterkrigstidens rammer om politikk og samfunnsliv bort én etter én. Først hevdet nye radikale bevegelser at det de fleste hadde oppfattet som fremgang, bar galt av sted. Samtidig varslet de første oljefunnene at Norge var på vei inn i oljealderen. I første omgang virket den nye radikalismen i retning av sterkere vilje til politisk styring, men fra slutten av 1970-årene fikk troen på at markedet selv kunne finne løsninger, økt oppslutning. Omkring 1990 - da Berlin-muren ble revet og Sovjetunionen oppløst - falt så det fiendebildet som hadde preget norsk utenriksorientering, langt på vei bort. Dessuten ble samfunnet gjennomgripende forandret.