Handlingen i denne romanen er lagt til en ikke altfor fjern fremtid. En pensjonert politiker er død. han blir på statskirkens samlebånd fraktet ut av en gigant-institusjon for arbeidsuføre, pensjonister, politiske «avvikere» og syke. Fra et vindu i en av institusjonens høpyblokker betrakter vennen Osvald dødsritualet, og opplever i langsom revy de historiene politikeren har fortalt ham. Etter hvert som minnene strømmer på, oppdager Osvald en sammenheng: den avdøde hadde med sine historier forsøkt å vise hvordan han som «lojal» politiker var medskyldig i brutal voldsanveldelse, svik mot idealer og fornekting av venner. Han hadde strebet etter makthavernes velvilje og kollegenes anerkjennelse, og blindt akseptert virkligheten slik den ble servert ham. Osvald opplever fortvilelsen i den avdødes skriftemål - og han innser at en hel verden brutalt er forvandlet av grådige spekulanter uten at han selv har ant hva som har foregått.