Hellemyrsfolket. B.3.
Amalie Skram
Bok · Bokmål · 1966
| Utgitt | Oslo : Gyldendal , 1966
|
|---|---|
| Omfang | 261 s.
|
| Opplysninger | I Avkom følger vi i hovedsak to familier, Sivert Myres og konsul Smiths. Deres barn, Severin og Fie på den ene side, og Henrik og Lina på den andre, er venner tross store sosiale forskjeller. Severin er forelsket i Lina, og Henrik er betatt av Fie. Skram fletter de to familienes liv sammen gjennom erotiske forbindelser. Konsul Smiths kone Lydia, er den samme som Sivert forførte da de var unge. Og Petra som nå er gift med Sivert, har vært dypt i armene til Smith. Som i alle Skrams romaner spiller seksualitet en ulik rolle i kvinner og menns liv. Lydia er redd for at ingen menn vil ha henne om de får vite at hun ikke er jomfru. Sivert som er sammen med flere kvinner før han gifter seg, har ingen slike tanker. Perspektivet er mørkere enn i de to foregående romanene. Sivert må til slutt i fengsel på grunn av underslag. Også Severin ser ut til å bære arven fra farmoren videre. Han lyver, er unnvikende og flykter, til sist tar han livet sitt. Begge disse mannspersonene er fanget i et dystert og negativt selvbilde, preget av skam og selvforakt. - I de to neste romanene er både sidetall og persongalleri utvidet. S.G. Myre er rik på dramatiske hendelser. Sivert er, i likhet med Oline, en som flykter og som drømmer. Kanskje kunne han gifte seg med den rike kjøpmann Munthes datter Lydia? Forføre henne greier han i alle fall, men hun jager ham vekk og minner ham om at han er «Småfyllas» barnebarn. Senere slår han farmoren ihjel, han begår underslag, mister stillingen sin, men arbeider seg igjen oppover. Petra Frimann blir etter hvert en sentral person, både i dette bindet og i det siste. Hun drømmer om å kunne gifte seg «oppover», med konsul Smith som har begynt å besøke hennes sengekammer. Men det blir Sivert som gifter seg med Petra, med en vag følelse av at dette ikke blir til lykke for noen av dem. - Romansyklusen "Hellemyrsfolket" består av verkene "Sjur Gabriel", "To venner", "S.G. Myre" og "Avkom". De ble utgitt i tidsrommet 1887-1898, og regnes som forfatterens store dikteriske bedrift og et av hovedverkene i norsk romandiktning i forrige århundre. I de fire bøkene følger Skram en familie gjennom flere slektsledd. Bakgrunnen for bokverket er bergensk og norsk sosialhistorie gjennom mesteparten av 1800-tallet
|
| Geografisk emneord | |
| Dewey |