Vanens makt
Styringstradisjoner i Arbeiderpartiet
Kampen om regjeringsmakten tilhører et av partipolitikkens kjerneområder. Ønsket om å komme i regjeringsposisjon er en ambisjon de fleste partier deler. Men ett parti har hatt en særlig sterk evne og vilje til å realisere denne ambisjonen: Det norske Arbeiderparti.
Arbeiderpartiets styringstradisjon strekker seg - om ikke helt ubrutt - over mer enn femti år. Vanens makt følger Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjennom overgangen fra flertallsstyre til mindretallsstyre - fra "Gerhardsen-epoken" til "Gro-epoken" i norsk politikk. Forfatteren diskuterer politisk lederskap i ulike typer av trengselstider for partiet: når konfliktene har rast om utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske prioriteringer, når det faglig-politiske samarbeidet har kommet under press, når statsministre er blitt satt på oppsigelse, når nye regjeringskabaler er blitt lagt. Boken følger styringsstrevet gjennom Alta-demonstrasjoner, rakettstrid, kvinnepolitiske krav, økonomiske snuoperasjoner og EF/EU-kamp. Men den handler ikke bare om partipolitikkens høydramatiske øyeblikk. Den handler også om maktens trivialiteter - om de mange møtene, de lange dagene, de stadige sonderingene, om all den snakkingen som er nødvendig for å bygge og opprettholde tillit mellom parti og regjering. I slike tillitsforhold kan den personlige utformingen av lederskap få stor betydning. Boken løfter derfor fram særpreget i lederprofiler og styringsstrategier hos Arbeiderpartiets aller mest sentrale tillitsvalgte gjennom perioden: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland.
Om serien Makt- og demokratiutredningen:
I et stortingsvedtak 11. desember 1997 ble det besluttet å utføre en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen skal foregå over en femårsperiode fra 1998 til 2003. Makt- og demokratiutredningen 1998 - 2003 har inngått et samarbeid med forlaget Gyldendal Akademisk for publisering av en serie med bøker fra utredningen.
Utredningen går spesielt inn på: Analyser av globaliseringens virkninger for Norge Videreføring av den forrige maktutredningens studier av statsmakt Betydningen av desentralisering, regionalmakt og lokale maktstrukturer Betingelser for kollektivdannelse og organisering Deltakelse og makt for ulike sosiale grupper Likestillingsprosesser og kjønnsmakt Informasjons- og kommunikasjonsmakt Idémakt og identitetsmakt Kunnskapsmakt Maktstrukturer i næringslivet Makt og demokrati i arbeidsmarkedet og på arbeidsplassene
Kampen om regjeringsmakten tilhører et av partipolitikkens kjerneområder. Ønsket om å komme i regjeringsposisjon er en ambisjon de fleste partier deler. Men ett parti har hatt en særlig sterk evne og vilje til å realisere denne ambisjonen: Det norske Arbeiderparti.
Arbeiderpartiets styringstradisjon strekker seg - om ikke helt ubrutt - over mer enn femti år. Vanens makt følger Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjennom overgangen fra flertallsstyre til mindretallsstyre - fra "Gerhardsen-epoken" til "Gro-epoken" i norsk politikk. Forfatteren diskuterer politisk lederskap i ulike typer av trengselstider for partiet: når konfliktene har rast om utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske prioriteringer, når det faglig-politiske samarbeidet har kommet under press, når statsministre er blitt satt på oppsigelse, når nye regjeringskabaler er blitt lagt. Boken følger styringsstrevet gjennom Alta-demonstrasjoner, rakettstrid, kvinnepolitiske krav, økonomiske snuoperasjoner og EF/EU-kamp. Men den handler ikke bare om partipolitikkens høydramatiske øyeblikk. Den handler også om maktens trivialiteter - om de mange møtene, de lange dagene, de stadige sonderingene, om all den snakkingen som er nødvendig for å bygge og opprettholde tillit mellom parti og regjering. I slike tillitsforhold kan den personlige utformingen av lederskap få stor betydning. Boken løfter derfor fram særpreget i lederprofiler og styringsstrategier hos Arbeiderpartiets aller mest sentrale tillitsvalgte gjennom perioden: Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Gro Harlem Brundtland.
Om serien Makt- og demokratiutredningen:
I et stortingsvedtak 11. desember 1997 ble det besluttet å utføre en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen skal foregå over en femårsperiode fra 1998 til 2003. Makt- og demokratiutredningen 1998 - 2003 har inngått et samarbeid med forlaget Gyldendal Akademisk for publisering av en serie med bøker fra utredningen.
Utredningen går spesielt inn på: Analyser av globaliseringens virkninger for Norge Videreføring av den forrige maktutredningens studier av statsmakt Betydningen av desentralisering, regionalmakt og lokale maktstrukturer Betingelser for kollektivdannelse og organisering Deltakelse og makt for ulike sosiale grupper Likestillingsprosesser og kjønnsmakt Informasjons- og kommunikasjonsmakt Idémakt og identitetsmakt Kunnskapsmakt Maktstrukturer i næringslivet Makt og demokrati i arbeidsmarkedet og på arbeidsplassene