Forlaget skriver om denne boka:
Sigurd Mathisen (1871-1958) er Norges bortglemte laurbærblad. Da han døde for femti år siden, hadde han bak seg et omfattende forfatterskap: ti romaner, fire bind fortellinger, et drama og en diktsamling. Mathisen brakdebuterte i 1903 med "Unge Sjæle", som fikk meget positiv omtale av tidens kritikere.
I likhet med ledende skikkelser ved århundreskiftet, Hamsun og Munch, gir Sigurd Mathiesen kunstnerisk form til det irrasjonelle, det parapsykologiske, angst og fremmedgjøring. Som Hamsun dro Mathiesen til Amerika før han debuterte, og han giftet seg med Anna Munch, kvinnen som i flere år fotfulgte og var erotisk besatt av Hamsun. Men til forskjell fra Hamsun, er Mathisen glemt av litteraturhistorikere og lesere.
Denne boken tar sikte på å gjenoppdage et misaktet forfatterskap. Gjennom lesninger av fortellingene i "Unge Sjæle" postulerer professor Knut Brynhildsvoll at Sigurd Mathiesens debutsamling på flere vis introduserte den litterære modernismen i Norge. Når disse nyskapende fortellingene så fort kunne forsvinne ut av det lesende publikums bevissthet, henger det ifølge forfatteren sammen med at den litterære institusjonen og de litterære paradigmene i tiden etter 1905 endret karakter, ettersom det unge Norge etterspurte en mer oppbyggelig og realistisk litteratur.
Sigurd Mathisen (1871-1958) er Norges bortglemte laurbærblad. Da han døde for femti år siden, hadde han bak seg et omfattende forfatterskap: ti romaner, fire bind fortellinger, et drama og en diktsamling. Mathisen brakdebuterte i 1903 med "Unge Sjæle", som fikk meget positiv omtale av tidens kritikere.
I likhet med ledende skikkelser ved århundreskiftet, Hamsun og Munch, gir Sigurd Mathiesen kunstnerisk form til det irrasjonelle, det parapsykologiske, angst og fremmedgjøring. Som Hamsun dro Mathiesen til Amerika før han debuterte, og han giftet seg med Anna Munch, kvinnen som i flere år fotfulgte og var erotisk besatt av Hamsun. Men til forskjell fra Hamsun, er Mathisen glemt av litteraturhistorikere og lesere.
Denne boken tar sikte på å gjenoppdage et misaktet forfatterskap. Gjennom lesninger av fortellingene i "Unge Sjæle" postulerer professor Knut Brynhildsvoll at Sigurd Mathiesens debutsamling på flere vis introduserte den litterære modernismen i Norge. Når disse nyskapende fortellingene så fort kunne forsvinne ut av det lesende publikums bevissthet, henger det ifølge forfatteren sammen med at den litterære institusjonen og de litterære paradigmene i tiden etter 1905 endret karakter, ettersom det unge Norge etterspurte en mer oppbyggelig og realistisk litteratur.
