Vokterne
Oppdagelsen var som isvann nedover ryggen. Byen jeg bodde i hadde flyttet seg bort fra det stedet den hadde ligget før, rømt som et såret dyr.
På den øde halvøya bak elvesvingen lå ruinene av den byen som hadde vært, halvveis slukt av svart skog og forråtnelse. Glemselen lå over den. En ukjent makt tvang den gamle byen bort fra tankene, og ingen snakket om den.
Men noen husket. Noen voktet og ventet - voktet de ukjente maktene som kanskje ventet på dem...
Les også:
Vokternes hemmelighet
Vokternes fiende