om denne boka:
Ut mot hav tar lesserne med til et nordlandshjem der småbruket skaffet det meste av familiens forbruksvarer, og hvor drifta på sjøen - i heldigste fall - ga kontanter til kjøp av nødvendighetsartikler og til betaling av skatten. Her fortelles om en stadig kamp mot fattigdommen og mot elementene - samtidig som havet ga av sin overflod, som da silda ble håvet opp fra sjøen med hva man hadde for hånden. Stordriverne er også nevnt, men havet er lunefullt og konjunkturene ustabile. Det var de som beholdt sine formuer, men noen store hovedbygninger ruver i landskapet og vitner om eiernes optimisme. For troen på at det vil gå godt, hører sjølivet til. Så hadde da også Zahl i Kjerringøy en fisker i sitt flagg. Det manglet tekst, men tendensen var klar: "Det er håp i hengan snøre".
Fiskeren visste jo at fangstene kunne variere, og at det ofte var svart hav. Men når skreien ble tatt så båtene ville synke - og han likevel ble fri - det var vanskeligere å forstå. Det var ikke lett å samle fiskerne i et fagforbund. Ut mot hav forteller om Norges Fiskarlag som ble stiftet i mellomkrigstiden og om kampen for å få omsetningen av fiskeprodukter over på fiskernes hender. Nordland Fylkes Fiskarlag har vært med i denne omforminga av næringen i de 50 år laget har virket for fiskernes interesser.