Den tunge veien
- Tanja, husker du, sa Benjamin lavt. Husker du vår siste natt? Han hadde satt seg ytterst på bordkanten med skrevende ben og håndflatene støttet mot platen, mens han betraktet henne under senkede øyelokk. - Jeg har hatt den natten med meg hele tiden. Den er like levende fremdeles, duften av deg, den varme kroppen din
- Benjamin! Hun trakk pusten, skjelvende, sjokkert over at bare praten hans kunne tenne slike følelser i henne. Helt uten berøring. Mannen var jo livsfarlig! Hun trakk pusten i et skjelvende hikst: - Jeg tilhører en annen nå