Ellisif Wessel (1866-1949) var en dame forut for sin tid. Stadig flere har blitt oppmerksom på henne - og blir fascinert. Steinar Wikan har skrevet en levende og engasjert biografi om Ellisif og miljøet rundt henne; oppveksten i et borgerlig, pietetisk hjem i Oppland, ferden til det lille Kirkenes med sin mann doktor Andreas Wessel, reisingen og fotograferingen, romansen med assistentlegen, barnefødslene, som det var mange av, men ingen barn vokste opp - og ikke minst hennes politiske engasjement.

Hennes sosiale engasjement begynte under nødsårene i Finnmark omkring 1900, hvor hun blant annet dokumenterte tilstanden gjennom fotografering. Sosialismen grep henne, og hun var med og stiftet fagforeningen i gruveselskapet A/S Sydvaranger, og er regnet som en pioner innen norsk fagbevegelse. Hjemmet til Ellisif og ektemannen ble et møtested for mange slags mennesker, alt fra de russiske revolusjonære til vitenskapsmenn fra mange land, kunstnere og forfattere, som blant annet Johan Falkberget og Nordahl Grieg. Hun skrev lyrikk, var ivrig skribent både lokalt og sentralt, ja hun var nesten uforsonlig i avisdebattene. Hennes radikale og sterke holdning gjorde at hun etter hvert ble utestengt, ikke bare fra borgerlige aviser, men også fra den vanlige sosialdemokratiske presse.