Biblioteksøk

Forlaget skriver om denne boka:

Med sine 86 år er trønderen Ingomar P. Lindgaard trolig den siste gjenlevende av de norske rallarne.
Han var 17 år gnmmel da han kom til Spitsbergen som en av de første gruvepionerene som brøt kull der oppe, og i årene som fulgte var han med på de fleste større anleggene i vårt land - Rjukananlegget, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Flisabanen for å nevne noen.
Nå har han skrevet sine erindringer fra dette rallarlivet og sånn sett er det blitfen bok utenom det vanlige: Her får leserne øyenvitne-beretning fra en epoke og et miljø som de fleste bare kjenner fra mer eller mindre romantiske tredjehånds-beretninger. Vi får møte rallaren som han virkelig var, en hardhaus og en slåsskjempe, men i like høy grad en hedersmann og en forgrunnsfigur i utbyggingen av det moderne Norge. Rallarens liv var et blodslit fra vugge til grav, men aldri klarte noen å drepe humøret hans, pågangsmotet.
Lindgaard forsøker med denne boken å tegne et san-nere bilde av rallaren, han river ned vrangforestillinger og skreller av den falske romantikken.
Men Lindgaard er ikke rallar for ingenting: smilet lurer i nesten hver linje og sangen runger i takt med feiselslagene i denne boken.