Ada Heidmann er foreldreløs, men har klart seg godt i livet. Som ung
husjomfru ved et idyllisk kurbad i Buskerud får hun oppleve mye - og
treffe mange. En kald vinterdag i 1883 ankommer en gjest som spør etter
henne. Ada kan ikke huske å ha sett mannen før, men synes det er noe
kjent ved ham. Og så forteller gjesten henne noe som vil forandre hennes
liv for alltid ...
«De må gjerne kalle meg feig. Annet har jeg vel ikke fortjent etter så
lang tid.»
Lang tid? Jo, det kunne han si om igjen.
«De må tro meg, frøken Heidmann ... kan jeg kalle Dem Ada?»
«Nei, det kan De aldeles ikke!»
Hendene hans sank ned langs sidene. «Jeg burde kanskje ha skrevet først,
men var redd for at De ikke ville svare.»
husjomfru ved et idyllisk kurbad i Buskerud får hun oppleve mye - og
treffe mange. En kald vinterdag i 1883 ankommer en gjest som spør etter
henne. Ada kan ikke huske å ha sett mannen før, men synes det er noe
kjent ved ham. Og så forteller gjesten henne noe som vil forandre hennes
liv for alltid ...
«De må gjerne kalle meg feig. Annet har jeg vel ikke fortjent etter så
lang tid.»
Lang tid? Jo, det kunne han si om igjen.
«De må tro meg, frøken Heidmann ... kan jeg kalle Dem Ada?»
«Nei, det kan De aldeles ikke!»
Hendene hans sank ned langs sidene. «Jeg burde kanskje ha skrevet først,
men var redd for at De ikke ville svare.»