Litteraturdidaktikk
Litteraturdidaktikk
Bok · Nynorsk · 2025
Flere språk: Bokmål, Svensk
engelsk
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 176 sider
|
| Opplysninger | Dette temanummeret av Skriftkultur handlar om litteratur og litteraturdidaktikk. Å forske på litteraturundervisning inneber at vi må ta omsyn til at vilkåra for litteratur og lesing har endra seg: Elevane les mindre litteratur enn kva dei gjorde før, og dei vel å lese korte tekstar både på skulen og på fritida, ifølgje fleire PISA- og PIRLS-undersøkingar. Det skjer på den måten ei marginalisering av lesing av lengre, gjerne komplekse, tekstar som krev uthald og kognitivt tolmod.Samstundes er styresmaktene opptatt av at lesing må prioriterast, og det er sett i verk satsingar som skal stimulere til meir langlesing og tilskot til innkjøp av fysiske lærebøker og litteratur i skulen. På denne bakgrunnen er det viktig at ein i lærarutdanninga og i skulen diskuterer litteratur og litteraturundervisninga sin posisjon i fortid og notid, og korleis undervisninga òg kan stimulere til kreativitet, lesemotivasjon og leseglede. Det stadsbaserte i litteraturen står også sentralt i arbeidet med å skape relevans og meining, både analogt og digitalt og på tvers av nasjonale skiljelinjer og utdanningsinstitusjonar, samtidig som skulebiblioteka kan vere ein litterær arena for å danne god lesekultur i skulen.. - This thematic issue of Skriftkultur is about literature and literature didactics. Researching how we teach literature requires taking into consideration the changing circumstances for literature and reading: Students read less now than they did before, and they prefer to read short texts both at school and in their free time, according to several PISA and PIRLS surveys. This has led to a marginalization of reading longer, often complex, texts that require endurance and cognitive patience.At the same time, governing powers and policymakers are concerned with prioritizing reading, and initiatives to stimulate more long-form reading and subsidize schools’ purchase of physical textbooks and literature in schools have been implemented. Against this background, discourse within teacher education and schools on the position of literature and teaching literature, past and present, and how teaching can also stimulate creativity, as well as motivation for and the joy of reading, is vital. The place-based nature of literature is also central to the work of creating relevance and meaning, both analog and digital, and across national boundaries and educational institutions, while the school library can be a literary arena for fostering a vibrant reading culture in schools.
|
| Emner | Leseinteresse
Lesepedagogikk Litteraturformidling litteraturdidaktikk undervisningspraksisar stadbasert litteraturdidaktikk, leseengasjement, kontekstualisering, |
| ISBN | 978-82-02-90096-0
|