| Originaltittel
| |
|---|
| Medvirkende
| |
|---|
| |
|---|
| Opplysninger
| I Platons klassiske verk møter vi den aldrende Sokrates på tiltalebenken i Athen i 399 f.Kr., beskyldt for ugudelighet og for å korrumpere ungdommen med vranglære. Han får muligheten til å forsvare seg, men blir til slutt dømt til døden ved å tømme et giftbeger. Sokrates er kjent for sine samtaler med mektige og vise menn i sin samtid. Resultatet var at de som gikk for å være kloke ikke var så kloke likevel. Dette ble ikke godt mottatt, og Sokrates opposisjon gjorde at han til slutt måtte dø. Han ble altså dømt for sin kritikk av det etablerte, av makthaverne som han ville ha til å reflektere. Teksten består av Sokrates’ eget forsvar og er skrevet ned av hans mest kjente etterfølger, Platon, som var til stede under rettsaken. Spørsmålet vi stiller oss er hvorfor Sokrates egentlig ble dømt. Et annet spørsmål vi bør stille oss, er hvem vår tids Sokrates er. For hva gjorde egentlig Sokrates galt? Kunne vi dømt noen på et lignende grunnlag i dag? «Spiren til det beste innen vestlig tenkning, nemlig humanisme, opplysning og dannelse» skriver professor i filosofi, Einar Duenger Bøhn, i sitt forklarende og oppklarende etterord der han viser hvorfor forsvarstalen er like relevant i dag som den noen gang har vært.
|
|---|
| Emner
| |
|---|
| Dewey
| |
|---|
| ISBN
| |
|---|
