Hvordan vil en nedgangskonjunktur påvirke arbeidsinnvandrere i Norge?
Frøydis Bakken
Bok · Bokmål · 2009 · Rapporter
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 61 sider
|
| Opplysninger | I Norge snudde konjunkturene rundt årsskiftet 2007/2008, og i kjølvannet av finanskrisen som oppsto høsten 2008 har vekstutsiktene forverret seg kraftig. Norske myndigheter har stort økonomisk handlingsrom og det er derfor forventet at norsk økonomi vil komme gjennom den forestående lavkonjunkturen med mindre produksjonsfall enn andre land. Jobbmulighetene vil sannsynligvis ikke svekkes like mye som i mange andre land, selv om arbeidsledigheten øker kraftig og forventes å øke ytterligere i tiden fremover. Det er flere faktorer som påvirker en arbeidsinnvandrers beslutning om å emigrere og senere eventuelt returnere til sitt hjemland. Disse faktorene kalles gjerne push og pull faktorer. Det er klart at økonomiske faktorer som høyt lønnsnivå i Norge, gode velferdsordninger og relativt gode sysselsettingsutsikter sammenliknet med andre land trekker i retning av et fortsatt høyt antall arbeidsinnvandrere i Norge. Dersom nedgangskonjunkturen blir svakere i Norge enn i andre land, vil dette trekke i retning av at arbeidsinnvandrerne kommer til å bli, en dog at flere vil bli trukket til Norge fra hjemlandet eller tredjeland. Usikkerhet i sysselsettingsutsiktene i Norge, å bli arbeidsledig uten økonomiske ytelser samt at målsetningene med oppholdet i Norge er oppnådd er faktorer som trekker i retning av returmigrasjon. For arbeidsinnvandrere som blir arbeidsledige vil beslutningen om å flytte tilbake til hjemlandet være påvirket av flere forhold. Her spiller rettigheter til ulikevelferdsgoder og da særlig dagpenger en viktig rolle. Kostnadsnivået i Norge er meget høyt og det er derfor sannsynlig at de som ikke har slike rettigheter vil ønske å vende tilbake til hjemlandet. Også familieforhold og sosialt nettverk i Norge vil være viktige momenter. Selv om antallet oppholdstillatelser knyttet til familiegjenforening fortsatt er lavt har det vært en relativt sterk økning i løpet av de siste to årene. Veksten kan tyde på at mange arbeidsinnvandrere har et langsiktig perspektiv på oppholdet sitt i Norge. Tilstrømningen av arbeidsinnvandrere til Norge har opp gjennom tidene i stor grad vært etterspørselsdrevet. Flyttestrømmene mellom landene i Norden sammenfaller for eksempel med konjunkturutviklingen i de ulike landene. I tillegg spiller lønnsforskjeller og særligregelverk for oppholds- og arbeidstillatelse en viktig rolle i forklaringen. Dette ble særligtydelig da EU ble utvidet med ti nye land i 2004. Mens sysselsettingsstrømmen blant innvandrere fra Norden og Vest Europa ellers ligger nærmere den øvrige befolkningen er ikke dette tilfellet for innvandrere fra de nye EU-landene. Særlig gjelder dette blant personer som er på korttidsopphold, dvs. de som har bodd i Norge under seks måneder. Her utgjør bygg og anlegg og industrien de to klart største gruppene, som også er de mest konjunktursensitive næringene. Dette kan medføre at arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene vil svinge sterkest med konjunkturene. Tall over gyldige arbeidstillatelser fra UDI tyder på at tilgangen av arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene er i ferd med å avta. Dette har skjedd samtidig som at etterspørselen etterarbeidskraft har gått klart ned i Norge. Det er derfor nærliggende å tro at tilstrømningen av nye arbeidsinnvandrere til Norge er relativt sterkt avhengig av hvilke jobbmuligheter som finnes.
|
| Emner | NAV Norge rapporter arbeidsinnvandring FARVE arbeidsmigrasjon migrasjon returmigrasjon
|
| Sjanger | |
| Dewey | |
| ISBN | 9788255111566
|