HAVO og HABU - Hva tenker du? : Resultater fra pilotundersøkelsen om brukernes erfaringer med habiliteringstjenestene i helseregionen Midt-Norge
Kathrin Nystad
Bok · Bokmål · 2024
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 28
|
| Opplysninger | Det har lenge vært et uttalt behov for systematiske brukerundersøkelser innen habilitering i spesialisthelsetjenesten, som inkluderer både barn, unge og voksne. Slike undersøkelser er essensielle for å sikre at habiliteringstjenestene er kunnskapsbaserte,og ivaretar brukermedvirkning. Habilitering involverer både pasienter og deres nærmeste, med et mål om å maksimere brukernes funksjonsevne, selvstendighet og samfunnsdeltakelse. Til tross for den økende etterspørselen etter habiliteringstjenester, har brukerundersøkelser hittil kun blitt utført sporadisk og på lokalt nivå. Dette harresultert i en mangel på kunnskap om brukernes erfaringer med habilitering i spesialisthelsetjenesten. I lys av dette har Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) gjennomført en pilotundersøkelse for å kartlegge brukertilfredsheten med habiliteringstjenestene for voksne (HAVO) og for barn og unge (HABU) i helseregionen Midt-Norge. Undersøkelsen har fått tittelen "HAVO og HABU – Hva tenker du?".Brukerundersøkelser anses som et viktig verktøy for å ivareta brukermedvirkning og øke kvaliteten på helsetjenestene. Tidligere undersøkelser av både HABU og HAVO viser at det finnes utfordringer knyttet til blant annet koordinering, informasjon og tilfredshet med tjenestene. Mange brukere er rimelig fornøyde med tjenestene, men det er også en andel som uttrykker misnøye, særlig når det gjelder tilgjengelighet og samarbeid.Mål, metode og gjennomføring av undersøkelsen ble omhyggelig planlagt sammen med habiliteringstjenestene og brukerrepresentanter. En felles undersøkelse for HABU og HAVO ble bestemt og spørreskjemaer utviklet av Søndenaa et al. (2016) ble valgt for å undersøke brukernes fornøydhet på fem områder: Tilgjengelighet, informasjon, kompetanse, samarbeid og nytte. Spørreskjemaene, i vanlig og lettlest versjon, ble ytterlige tilpasset gjennom tilbakemelding fra brukere og tjenesteytere og en pilot med barn. Det ble bestemt å inkludere pasienter fra 12 år med lett eller ingen psykisk utviklingshemming, nærpersoner og eksterne samarbeidspartnere som hadde en fysisk eller digital konsultasjon ved habiliteringstjenesten i løpet av mars eller april 2024.Ansatte i habiliteringstjenestene inviterte de aktuelle brukere til å svare på den digitale undersøkelsen gjennom en invitasjonsflyer. I tillegg til kartlegging av brukernes fornøydhet ble det samlet inn enkle helse og personopplysninger fra respondentene.Pilotundersøkelsen oppnådde en lav svarprosent (22,5 %). Det gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner om brukernes tilfredshet. Blant de brukere som hadde svart vare det mange som var fornøyde med tjenestene, selv om det også var en mindre andel som rapporterte lav tilfredshet, spesielt med tilgjengelighet. Innspill fra tjenestene etter datainnsamlingen peker på flere praktiske utfordringer ved gjennomføringen, samt behovet for bedre tilrettelegging for å øke svarprosenten i framtidige undersøkelser.Tjenestene peker på en rekke forbedringsmuligheter for datainnsamlingen, slik som et kortere tidsrom og fleksibelt tidspunkt for gjennomføring, tilgang til papirskjema, tilrettelegging for besvarelse hos tjenestene og en bedre forankring hos ledelsen til eksterne samarbeidspartnere. Det er behov for videre arbeid med brukerundersøkelser for å få en representativ innsikt i brukernes opplevelser og sikre at habiliteringstjenestene kan tilby et treffsikkert og likeverdig tjenestetilbud på tvers av regioner. Pilotundersøkelsen har vært et viktig steg mot en nasjonal brukerundersøkelse. En ytterlig pilot vil kunne vise om et høyere svarprosent kan oppnås med optimaliserte prosedyrer for datainnsamling.
|
| Emner | report
|
| ISBN | 9788293343400
|