Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?
Adam O'Toole
Bok · Bokmål · 2020
| Medvirkende | |
|---|---|
| Omfang | 40
|
| Opplysninger | Fra 2017 til 2019, utførte partnere i dette prosjektet en rekke forsøk i ulike produksjonssystemer(Kyr, Gris, Kalkun, Mink, og sau) for å teste påstanden at behandling av husdyrgjødsel medkommersielle bio-preperater (bestående av Effektiv Microrganismer (EM) og melasse) kan fører tilkonsevering av nitrogen via redusert tap av ammoniak. Forsøkene fulgte doseringsråd ogfremgangsmåte anbefalte EM-produkt leverandør for behandling av ulike fjøsopsett oghusdyrgjødseltyper (f.eks. blaut, talle, strø). Målinger i de ulike forsøk inkludert kjemisk analyse avgjødsel, ammoniakk (NH3) i fjøsluftet, dyrehelsevurderinger, subjektiv luktvurdering utført avbønder, og testing av effekt av behandlet husdyrgjødsel på grassavling og gjødselhåndtering.Tilbakemeldinger fra deltagerende bønder og NLR var at EM-behandlet husdyrgjødsel hadde bedrekonsistens og var lettere å spre enn ubehandlet gjødsel. De opplevde også mindre sterkt lukt fragjødsela enn de var vant til. I motsetning til det som var forventet hadde ikke bio-preperater noeneffekt på verken nitrogeninnhold i gjødselen, grassavling, eller infiltrasjonstid for spredthusdyrgjødsel. Ammoniakknivået i fjøsluft var lavere i EM-behandlet kalkunfjøs enn i ubehandletfjøs, men datavariabiliteten var for høy for å gi et sikkert svar på dette. En gjennomgang av publisertforskning på dette fagområdet bekrefter lite NH3-reduserende effekt fra tilsetning av EM preperater(alene) til blautgjødsel. Dette er fordi blautgjødsel allerede har en rik og mangfoldigbakteriesammensetning hvor tilsatte bakterier har liten evne til å etablere seg. Men flere publisertforsøk viste at lacto-fermentering og bio-forsuring av husdyrgjødsel var mulig å oppnå hvis mantilsatte en tilstrekkelig mengde av enten glucose eller stivelse til husdyrgjødsel, som deretterstimulerte melkesyre-produserende bakterier som allerede er tilstede i gjødselen, og fører til en selvforsuring og N-konsevering av husdyrgjødsel. For videreføring av denne metoden i Norge, anbefalervi flere vitenskapelig forsøk og praktisk testing med tilsetning av sukker/stivelse i form av restråstofffra primærnæringene eller matindustrien (f.eks. kornavrens, melasse, usalgbar frukt og grønt, o.a.)som et tiltak for bio-forsuring av husdyrgjødsel under lagring. Hvis bonden må betale for sukker tilbioforsuring kan metoden bli for dyr å gjennomføre.
|
| Emner | report
|
| ISBN | 9788217025122
|