Et nytt ul - lavt, men nærmere enn nattvinden utenfor - rev ham ut av døsen. Hengslene på skapdøren.
En tynn, pipende tone, så høy at kanskje bare hunder og smågutter som lå våkne om natten, kunne høre den. Langsomt, men ubønnhørlig gled skapdøren opp, lik en død kjeft som blottet tomme etter tomme med stummende mørke.
Og der inne i mørket satt uhyret, sammenkrøpet på gulvet slik det hadde sittet før. Det gliste mot ham, de enorme skuldrene puklet seg over hodet, og øynene lyste slu og skittengule.
"Jeg sa at de ville gå, Tad, hvisket det. Det gjør de alltid til slutt, og så kan jeg komme tilbake. Jeg liker å komme tilbake. Jeg liker det, Tad. Jeg tror jeg vil komme tilbake hver natt nå, og hver gang vil jeg lure meg litt nærmere sengen din... stadig litt nærmere... inntil du en natt, før du rekker å skrike, vil du høre noe som knurrer, noe som knurrer rett ved sengen din, Tad, og det er meg du vil se, og så setter jeg kloa i deg og spiser deg, og så vil jeg ha deg inni meg."
En tynn, pipende tone, så høy at kanskje bare hunder og smågutter som lå våkne om natten, kunne høre den. Langsomt, men ubønnhørlig gled skapdøren opp, lik en død kjeft som blottet tomme etter tomme med stummende mørke.
Og der inne i mørket satt uhyret, sammenkrøpet på gulvet slik det hadde sittet før. Det gliste mot ham, de enorme skuldrene puklet seg over hodet, og øynene lyste slu og skittengule.
"Jeg sa at de ville gå, Tad, hvisket det. Det gjør de alltid til slutt, og så kan jeg komme tilbake. Jeg liker å komme tilbake. Jeg liker det, Tad. Jeg tror jeg vil komme tilbake hver natt nå, og hver gang vil jeg lure meg litt nærmere sengen din... stadig litt nærmere... inntil du en natt, før du rekker å skrike, vil du høre noe som knurrer, noe som knurrer rett ved sengen din, Tad, og det er meg du vil se, og så setter jeg kloa i deg og spiser deg, og så vil jeg ha deg inni meg."