Spelsauen er et levende kulturminne med myteomspunnet fortid. Boka gir ledetråder og tankespinn om urmødre, skjebnemakter, ull og gull i folketro og tekstilkunst, sammen med spinneinstruksjon til vakreste garntyper. Fortellinga i boka er som en lang tråd der det er nært slektskap med kvinnene som engang levde på Langeid i Setesdal der de ble gravlagt med sine spinneredskaper og med nåtidas virksomhet på Ose Ullvare der tradisjoner blir formidlet til kommende slekter. Tråden har to endepunkter, det ene i fortida i hånda på Langeidkvinnene og det andre i nåtida som Annemor Sundbø har fortsatt å spinne videre på, eller nøstet seg tilbake i tid.

I fortidas hverdag ga spelsauen alt menneskene trengte for å livnære seg og kle seg. I en og samme fell er alt fra lange dekkhår som kan sammenlignes med lin, til den bløteste og mest finfibrete bunnull som er lik silke eller bomull.

Med ull fra spelsau har seil blitt vevet som har ført skip over store havstrekninger. Ellers har ulla framskaffet varmeisolerende plagg, telt, sengeklær, veggtepper og kunstvevnader.

Boka formidler hva slags betydning spinneredskapet og tråden har hatt fra fjerneste fortid og fram til vår tids husflid og tekstilkunst.