Framing or being framed? : a qualitative study of the use of feature films in confirmation teaching within the Church of Norway
Ingvild Thu Kro
Bok · Engelsk · 2025
| Omfang | xvii, 293 sider : illustrasjoner, figurer, tabeller
|
|---|---|
| Opplysninger | Delvis opptrykk av artikler. - Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2025. - En kvalitativ studie av bruk av spillefilm i konfirmasjonsundervisningen i Den norske kirke.I en verden stadig mer gjennomsyret av medier trenger vi å forstå hvordan populære medier påvirker (unge) menneskers forhold til religion og religiøs tro, også innenfor religiøse kontekster som formell trosopplæring. Denne avhandlingen utforsker dette skjæringspunktet ved å se nærmere på bruken av spillefilmer i konfirmasjonsundervisning i Den norske kirke. Studien sikter på å bidra til empirisk forskning på dette feltet, spesielt innenfor den nordiske konteksten. Med utgangspunkt i sosiologiske perspektiver på religion og medier undersøker studien hvordan spillefilmer integreres i en konkret religiøs praksis og hvordan dette påvirker formidling, fortolkning og forståelse av religiøst innhold blant konfirmanter.Avhandlingen består av tre separate artikler. I den første utforsker jeg, gjennom intervjuer, konfirmasjonsledere intensjoner og erfaringer med bruk av film i konfirmasjonsundervisning. I den andre analyserer jeg den praktiske bruken av film gjennom observasjoner av konfirmasjonsundervisning hvor film er brukt. I den tredje artikkelen undersøker jeg gjennom gruppeintervjuer konfirmantenes erfaringer og refleksjoner rundt bruken av film. Denne tilnærmingen gir meg mulighet til å utforske hvordan filmer brukes og erfares i konfirmasjonsundervisningen, med fokus på det komplekse samspillet mellom medier og religionsundervisning fra ulike synsvinkler. Artiklene analyseres i relasjon til relevante teoretiske rammeverk. Erving Goffmans rammeteori er sentral for å forstå hvordan filmer presenteres (eller ‘keyes’) i undervisningsøktene, og hvordan disse rammene påvirker konfirmantenes fortolkninger. Analysen identifiserer ulike innrammingsstrategier, for eksempel innramming før, etter eller underveis i filmen, og utforsker konfirmantenes responser på disse i undervisningssituasjonen. Begrepet religiøs mediekompetanse brukes for å utforske konfirmantens opplevelse og refleksjon rundt deres deltakelse og hvordan de engasjerer seg i og tolker religiøst innhold ved hjelp av filmer. Denne teorien bidrar til å utforske hvordan konfirmantene forstår relasjonen mellom film og religion og hvordan de relaterer seg til disse. Teorien om medialisering av religion, slik den presenteres av Hjarvard og Lövheim (blant annet), danner den bredere konteksten for å utforske hvordan integreringen av film påvirker religionsundervisningen. Teorien ser på hvordan medier bidrar til å forme religiøs tro og praksis, spesielt i moderne samfunn preget av et stort mediemangfold. Studien undersøker hvordan bruken av film bidrar til at konfirmasjonsundervisningen medialiseres, og hvordan dette påvirker formidlingen og forståelsen av religiøst innhold. Studien avdekker en betydelig dissonans mellom konfirmasjonsledernes intensjoner med å bruke film og konfirmantenes mottakelse og tolkning av dem. Lederne anser filmene som verdifulle ressurser for å illustrere kristen tro og gjøre religiøst innhold mer tilgjengelig ved å skape bro til konfirmantenes livsverden. Konfirmantene derimot, strever med denne forbindelsen og finner det vanskelig å relatere filmens innhold til de tiltenkte religiøse budskapene. I praksis fører dette til at filmene blir selve fokuset snarere enn broen, hvor konfirmantene i hovedsak engasjerer seg i filmens narrativ i stedet for det teologiske innholdet. Videre er betydningen av innramming stor. Lederne velger, rammer inn og presenterer filmene slik at de skal samsvare med de kristne temaene i konfirmasjonsundervisningen, og påvirker hvordan konfirmantene tolker og forstår både filmene og temaet i fokus. Denne innrammingssituasjonen, der lederne ofte søker en foretrukket eller ‘riktig’ lesning, avslører en dialogisk, men utfordrende situasjon. Både lederne og konfirmantene er avhengige av rammene for å tolke innholdet og temaet, noe som resulterer i en mangefasettert innrammingssituasjon. Til tross for stor kjennskap til populære medier, finner konfirmantene koblingen mellom media og religion ny og utfordrende i denne konteksten. Selv om filmene skaper et inkluderende og engasjerende læringsmiljø, krever de også et visst nivå av tolkningsevne, spesielt i relasjon til kristne temaer. Å overføre en film til en kristen ramme blir ikke alltid forstått, akseptert eller oppfattet av konfirmantene, noe som understreker behovet for at lederne må fasilitere denne prosessen, da konfirmantene tilsynelatende ikke naturlig evner å tolke medieinnholdet innenfor en kristen kontekst. Denne studien argumenterer for at bruken av film i konfirmasjonsundervisning eksemplifiserer en form for medialisering av religion, der media ikke bare representerer, men aktivt former religiøs praksis. Ved å integrere film i konfirmasjonsundervisningen beveger tilnærmingen til trosopplæring seg bort fra tradisjonelle metoder. Resultatet er at filmene blir både kilde og arena for religiøst engasjement, og fungerer som kanal, språk og miljø for å utforske religiøse budskap, noe som kan kalles en ‘filmatisering’ av religion.
|
| Emner | religion religionssosiologi medialisering tro troslære konfimasjonsundervisning filmer ungdom
|
| Dewey | |
| ISBN | 9788284272474
|