A route to active mobility : evaluating the public health impact of e-bike subsidies on mode share and physical activity levels
Hanne Beate Sundfør
Bok · Engelsk · 2025
| Originaltittel | |
|---|---|
| Omfang | xxii, 1 bind (flere pagineringer) : illustrasjoner, figurer, tabell
|
| Opplysninger | Delvis opptrykk av artikler. - Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2025. - Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Likevel er det én av fire voksne i Norge som ikke møter minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. I tillegg er det kun 30 prosent som er tilstrekkelig aktive til å oppfylle de oppjusterte anbefalingene for å redusere helserisikoen ved langvarig stillesitting. For å fremme en mer helsefremmende og klimavennlig transportsektor, har Norge som mål at sykling skal stå for 8 prosent av alle reiser nasjonalt, og 20 prosent i større byområder. I dag gjennomføres kun 5 prosent av alle reiser med sykkel. Dette tydeliggjør behovet for tiltak som kan øke sykkelandelen. Det overordnede formålet med avhandlingen har derfor vært å vurdere potensialet for å subsidiere el-sykler som en effektiv miljø- og folkehelsestrategi. Den undersøker, med eksperimenter i befolkningen, hvordan økonomiske insentiver for el-sykler påvirker miljøet ved endret transportbruk og folkehelsen gjennom endringer i fysisk aktivitet. Avhandlingen er basert på tre studier: Studie 1: En prospektiv intervensjonsstudie med et ikke-ekvivalent gruppedesign. Deltakerne besto av søkere til en støtteordning for el-sykler, og en ekstern kontrollgruppe. Begge gruppene svarte på spørreundersøkelser før og etter intervensjonen for å kartlegge endringer i transportmiddelfordeling og sykkeldistanse. I tillegg ble reiseinformasjon i etterperioden samlet inn ved hjelp av en mobilapp. Studie 2: En prospektiv intervensjonsstudie med et randomisert gruppedesign (dvs. et lotteri). Deltakere var søkere til en støtteordning for el-sykler. Både de som mottok tilskudd og kontrollgruppen, som ikke mottok tilskudd, deltok i spørreundersøkelser før og etter intervensjonen. Endringer i transportmiddelfordeling og fysisk aktivitet ble målt med egenrapporterte data. Studie 3: En longitudinell observasjonsstudie, bestående av 18 N-av-1-studier (dvs. der én enkeltperson studeres over tid). Deltakerne var ansatte som tok del i et leasing-program for el-sykkel. Data om fysisk aktivitet ble kontinuerlig samlet inn over en periode på 8–12 uker ved hjelp av en aktivitetsmåler (Fibion SENS®).Disse studiene, presentert gjennom fire artikler, tar opp avhandlingens formål. Det første målet var å vurdere hvordan el-sykkeltilskudd påvirker sykkelandelen. Resultatene viste en økning på 13 til 22 prosentpoeng i sykkelandel, samtidig som bruken av bil og kollektivtransport gikk ned (Artikkel I og II). Det andre målet var å undersøke effekten av tilskuddet på fysisk aktivitet fra aktiv transport. Resultatene viste en total økning i ukentlig sykkeldistanse for transport (Artikkel I), en økning i el-sykling og en nedgang i tradisjonell sykling. Generelt økte minuttene for aktiv transport etter kjøp av en subsidiert el-sykkel (Artikkel II). Det tredje målet var å utforske effekten av el-sykkeltilskudd på det totale nivået av fysisk aktivitet. Resultatene viste en økning i sykling, og ingen endring i det totale aktivitetsnivået (Artikkel II). Det fjerde målet var å utforske sammenhengene mellom el-sykling og annen moderat til hard fysisk aktivitet, for å få en bedre forståelse av det teoretiske grunnslaget for effektene av denne type tiltak. Resultatene antydet at for flertallet erstattet ikke el-sykling annen moderat til hard fysisk aktivitet (Artikkel III). Det femte målet var å evaluere den økonomiske nytten av el-sykkeltilskudd ved hjelp av en nytte-kostnadsanalyse. Resultatene indikerte at nytten av støtteordningen oversteg kostnadene, og dermed viser subsidienes økonomiske bærekraft (Artikkel IV).Funnene i denne avhandlingen bidrar til kunnskap som er viktig for å veilede politikkutformingen og understreker transportsektorens potensial – og muligens ansvar – for å fungere som en arena for folkehelsetiltak. Samlet sett antyder funnene at en enkel og ikke-målrettet støtteordning for el-sykkel kan øke sykkelnivåene og bidra til å fremme både miljømessige og folkehelserelaterte mål. Til tross for utfordringene knyttet til eksperimenter i den «virkelige verden», viser denne avhandlingen at slik forskning er både gjennomførbar og verdifull. Den viser betydningen av å gjennomføre flere studier i de faktiske miljøene folk lever i, for å utvide forståelsen og veilede utviklingen av effektive og kunnskapsbaserte politiske tiltak som balanserer miljø- og folkehelsemål.
|
| Emner | fysisk aktivitet mosjon folkehelse sykling el-sykler
|
| Dewey | |
| ISBN | 9788284272504
|