What it really means to belong : mapping the emotional landscape between the psychological significance of the need to belong and a sense-of-belongingness
Saga Pardede
Bok · Engelsk · 2025 · Doktoravhandlinger
| Originaltittel | |
|---|---|
| Omfang | xii, 1 bind (flere pagineringer) : illustrasjoner, figurer, tabeller
|
| Opplysninger | Delvis opptrykk av artikler. - Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2025. - Hva det egentlig vil si å høre til - Kartlegging av det emosjonelle landskapet mellom den psykologiske betydningen av behovet for å høre til og en følelse av tilhørighet. Perspektivet vårt tar utgangspunkt i en grunnleggende forståelse av og kunnskap om at mennesket er et sosialt vesen av natur, og at vi som sosiale vesener i stor grad er avhengige av og motiveres av sosial tilknytning og behovet for å knytte oss til andre. Selv om dette motivasjonsbehovet for tilknytning og behovet for å knytte seg til andre er universelt, opplever vi likevel ofte at vi føler tilhørighet til tross for at vi for det meste har og er positivt omgitt av våre nærmeste (f.eks. familie, viktige andre og venner). For eksempel den vanlige misforståelsen om at man ikke kan være ensom eller føle seg alene når man har det gøy og er omgitt av mennesker. Denne doktorgradsavhandlingen undersøker hvordan det universelle motivasjonsbehovet for tilhørighet (NTB) som rammer inn den menneskelige organismen, kan skilles empirisk og teoretisk i forhold til de komplekse indikatorene på individers emosjonelle vurderinger og aktive opplevelser av ens sense-of-belongingness (SOB), som dukker opp under ulike tilhørighetsbetingelser. Totalt ble det gjennomført tre uavhengige studier. Artikkel I utforsket hva som gjør tilhørighet og aksept til to elementære trekk ved menneskelige behov, gitt at de to begrepene går på tvers av psykologiske perspektiver og teorier om det motivasjonelle behovet for tilhørighet. Artikkel II utforsket fem personlige vurderinger som ble reflektert over to ulike tilhørighetsforhold som påvirker og forholder seg til hvordan SOB er representert i forhold til NTB som et grunnleggende menneskelig behov. Spesielt ble to ulike tilhørighetsbetingelser undersøkt: Sosial emosjonsstøtte og sosial verdirepresentasjon ble valgt fordi forskning har indikert at vår SOB er sterkt knyttet til og motivert ut fra behovet for dyp emosjonell mening og vellykket selv- og sosial representasjon av seg selv. Til slutt, i artikkel III, presenteres en mer dialektisk diskursiv tilnærming som gir et teoretisk grunnlag for en forståelse og diskusjon av de konseptuelle forskjellene og likhetene mellom de to konstruksjonene NTB og SOB. Funnene viser at NTB er en uunngåelig motivasjon i oss alle, og at den gir næring til vårt behov for å etablere sosiale forbindelser og å bli akseptert, hvis vi er heldige. Opplevelsen av SOB kommer imidlertid ikke automatisk som en ren tilfredsstillelse av NTB, men avhenger av ulike livsbetingelser som former hvert enkelt menneskes erfaring og intensjon. De empiriske og teoretiske argumentene diskuterte at SOB-følelsen som oppstår under spesifikke tilhørighetsforhold, påvirker menneskers handlinger på ulike måter og dermed representerer et unikt personlig relasjonelt fenomen som bør skilles konseptuelt fra den generelle NTB-motivasjonen. De viktigste bidragene inkluderer behovet for å belyse teoretisk, empirisk og integrere et bedre fungerende rammeverk for å forstå og fremme tilhørighetskonstruksjonene, spesielt i forbindelse med arbeid med personer som lider av og står i fare for å bli ensomme. Ikke bare det, men dette innebærer også at det er avgjørende å forstå sammenhengene og svingningene mellom NTB og SOB i større detalj for å kunne utvikle effektive strategier og intervensjoner for mennesker og grupper som opplever eller står i fare for å bli avvist, diskriminert, isolert og føle ensomhet (f.eks. minoriteter, sårbare grupper og urfolk). Til slutt ble det foreslått at spesifikke sosiale tilhørighetsforhold kan ha stor innflytelse på hvordan sosiale situasjoner oppleves og kontekstualiseres, inkludert typer tilhørighet som kan være insentiver og etableres utenfor normen eller i opposisjon til normen, for eksempel fremveksten av ekstremisme og radikalisering eller deltakelse i vold i skolen. For å si det enkelt: Det finnes ingen «one size fits all» når det gjelder opplevelsen av tilhørighet.
|
| Emner | |
| Sjanger | |
| Dewey | |
| ISBN | 9788284272429
|